Da sa tisjbitten Elia, en av innbyggerne i Gilead, til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran: I disse årene skal det verken falle dugg eller regn uten etter mitt ord!»
Og Herrens ord kom til ham og sa:
Gå herfra og vend deg mot øst, og skjul deg ved bekken Kerit, øst for Jordan.
Av bekken skal du drikke, og ravnene har jeg befalt å forsørge deg der.
Da gikk han og gjorde etter Herrens ord; han gikk og slo seg ned ved bekken Kerit, øst for Jordan.
Og ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om aftenen, og han drakk av bekken.
Men etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke kommet regn i landet.
Da kom Herrens ord til ham, og det lød:
Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der! Se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.
Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, se, der var en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: «Hent meg litt vann i et kar, så jeg kan drikke!»
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Vær så snill, ta med et stykke brød til meg i hånden din.»
Men hun sa: «Så sant Herren din Gud lever: Jeg har ikke en brødleiv, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Se, jeg holder på å sanke et par stykker ved, så jeg kan gå hjem og lage det til for meg og min sønn; så skal vi spise det og dø.»
Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først et lite brød til meg av det, og bring det ut til meg. Siden kan du lage til for deg selv og din sønn.
For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke gå tom, og oljekrukken skal ikke mangle olje, inntil den dagen Herren gir regn over jorden.»
Hun gikk og gjorde etter Elias ord; og hun spiste, både hun og han og hennes hus, i mange dager.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, etter det ordet som Herren hadde talt ved Elia.
En tid etter disse hendelsene skjedde det at sønnen til kvinnen som var husets frue, ble syk. Og sykdommen hans ble så alvorlig at det til slutt ikke var pust igjen i ham.
Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å bringe min misgjerning i minne og la min sønn dø?»
Han sa til henne: «Gi meg sønnen din!» Så tok han ham fra fanget hennes og bar ham opp til loftsværelset der han bodde, og la ham på sengen sin.
Og han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud! Har du også ført ulykke over enken som jeg bor som gjest hos, ved å la hennes sønn dø?»
Så strakte han seg tre ganger hen over barnet og ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud! La nå dette barnets sjel vende tilbake i ham!»
Og Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake til hans indre, og han ble levende.
Og Elia tok barnet og bar det ned fra loftsværelset og inn i huset, og ga det til hans mor; og Elia sa: «Se, din sønn lever!»
Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg sannelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»