Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner, foruten Faraos datter: moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske og hetittiske.
Fra de folkeslagene som Herren hadde sagt til Israels barn: «Dere skal ikke gå inn blant dem, og de skal ikke gå inn blant dere; sannelig vil de vende hjertet deres etter sine guder.» Til dem holdt Salomo seg i kjærlighet.
Han hadde sju hundre koner av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og hans koner vendte hans hjerte.
Da Salomo ble gammel, vendte hans koner hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hjertet til David, hans far.
Og Salomo fulgte Astarte, sidoniernes gudinne, og Milkom, ammonittenes vederstyggelighet.
Og Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og han fulgte ikke Herren fullt ut som David, hans far.
Da bygde Salomo en offerhaug for Kemosj, Moabs styggedom, på fjellet som ligger midt imot Jerusalem, og for Molek, Ammons sønners styggedom.
Slik gjorde han for alle de fremmede konene sine, som brente røkelse og ofret til gudene sine.
Da ble Herren vred på Salomo, fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger,
og hadde befalt ham angående denne saken at han ikke skulle følge andre guder, men han holdt ikke det Herren hadde befalt.
Da sa Herren til Salomo: «Fordi det står slik til med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, vil jeg sannelig rive riket fra deg og gi det til din tjener.
Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld; fra din sønns hånd vil jeg rive det.
Men hele riket vil jeg ikke rive løs; én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.»
Og Herren reiste opp en motstander for Salomo, edomitten Hadad; han var av kongeslekten i Edom.
For da David var i Edom, og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne, slo han i hjel alle av mannkjønn i Edom.
For i seks måneder ble Joab og hele Israel værende der, til han hadde utryddet hver mann i Edom.
Da flyktet Hadad, han selv og noen edomittiske menn blant hans fars tjenere, for å dra til Egypt. Hadad var den gang en liten gutt.
De brøt opp fra Midjan og kom til Paran. De tok med seg noen menn fra Paran og kom til Egypt, til Farao, kongen i Egypt. Han ga ham et hus, tilsa ham mat og ga ham land.
Og Hadad fant stor nåde i Faraos øyne, så han ga ham sin egen kones søster til kone, søsteren til dronning Tahpenes.
Og Tahpenes’ søster fødte ham sønnen Genubat. Tahpenes avvente ham i Faraos hus, og Genubat var i Faraos hus blant Faraos sønner.
Da Hadad i Egypt hørte at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa Hadad til Farao: «La meg dra, så jeg kan reise til mitt land.»
Farao sa til ham: «Hva mangler du hos meg, siden du ønsker å dra til ditt land?» Han svarte: «Ingenting, men du må la meg få dra.»
Gud reiste opp en motstander for ham, Reson, sønn av Eljada, som hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.
Han samlet menn om seg og ble fører for en flokk da David slo dem i hjel. De dro til Damaskus, slo seg ned der og hersket i Damaskus.
Han var en motstander av Israel alle Salomos dager, i tillegg til den skaden Hadad voldte. Han avskydde Israel og var konge over Aram.
Og Jeroboam, Nebats sønn, en efraimitt fra Sereda – hans mor het Serua og var enke – var Salomos tjener, og han løftet hånden mot kongen.
Og dette var grunnen til at han løftet sin hånd mot kong Salomo: Salomo bygde Millo og lukket bruddet i sin far Davids by.
Mannen Jeroboam var en kraftfull og dyktig mann. Da Salomo så at den unge mannen var en flittig arbeider, satte han ham over alt pliktarbeidet til Josefs hus.
På den tiden hendte det, da Jeroboam gikk ut fra Jerusalem, at profeten Ahia fra Sjilo møtte ham på veien. Han var svøpt i en ny kappe, og de to var alene på marken.
Da grep Ahia tak i den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.
Og han sa til Jeroboam: «Ta deg ti stykker!» For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg de ti stammene.
Men den ene stammen skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg utvalgte blant alle Israels stammer.
Fordi de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kemosj, Moabs gud, og Milkom, Ammons sønners gud, og ikke har vandret på mine veier for å gjøre det som er rett i mine øyne, og mine forskrifter og mine lover, slik hans far David gjorde.
Men jeg vil ikke ta hele riket fra hans hånd; jeg vil sette ham til fyrste alle hans levedager, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som holdt mine bud og mine forskrifter.
Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg – de ti stammene.
Men hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt meg for å sette mitt navn der.
Men deg vil jeg ta, og du skal råde over alt det din sjel attrår, og du skal være konge over Israel.
Og hvis du hører på alt det jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, så du holder mine lover og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
Og jeg vil ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for all tid.
Salomo søkte å drepe Jeroboam. Da reiste Jeroboam seg og flyktet til Egypt, til Sjisjak, kongen i Egypt, og han ble værende i Egypt til Salomos død.
Resten av Salomos historie, alt han gjorde og hans visdom, står ikke det skrevet i Salomos krønike?
Tiden da Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel, var førti år.
Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i sin far Davids by, og hans sønn Rehabeam ble konge i hans sted.