Hvem er som den vise, og hvem vet å tyde en sak? Menneskets visdom får hans ansikt til å lyse, og det harde i hans ansikt forvandles.
Jeg sier: Akt på kongens ord, og det for Guds eds skyld.
Vær ikke for snar til å gå bort fra hans ansikt, og bli ikke stående i en ond sak, for han gjør alt det han vil.
For kongens ord har makt, og hvem kan si til ham: «Hva gjør du?»
Den som holder budet, skal ikke erfare noe ondt, og den vises hjerte kjenner tid og dom.
For ethvert foretagende har sin tid og sin dom, for menneskets ondskap hviler tungt på ham.
For han vet ikke hva som skal skje; for hvem kan si ham når det vil skje?
Intet menneske har makt over vinden til å holde vinden tilbake, og ingen har herredømme på dødsdagen; det er ingen fritakelse i krig, og ugudelighet berger ikke sin mann.
Alt dette så jeg, og jeg vendte mitt hjerte til hver gjerning som gjøres under solen – i en tid da et menneske hersket over et annet til skade for ham.
Videre så jeg de ugudelige bli gravlagt; de kom og gikk fra det hellige sted og ble glemt i byen der de hadde handlet slik. Også dette er tomhet.
Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, fylles hjertet hos menneskenes barn med lyst til å gjøre det onde.
Selv om en synder gjør det onde hundre ganger og får leve lenge, så vet jeg likevel at det skal gå dem vel som frykter Gud, de som frykter for hans åsyn.
Men det skal ikke gå den ugudelige vel, og han skal ikke forlenge sine dager som en skygge, fordi han ikke frykter for Guds åsyn.
Det er en tomhet som skjer på jorden: at det finnes rettferdige som det går med som om de hadde gjort de ugudeliges gjerninger, og at det finnes ugudelige som det går med som om de hadde gjort de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.
Så priste jeg gleden, for mennesket har ikke noe annet godt under solen enn å spise og drikke og være glad; og dette skal følge ham i hans strev i de levedagene Gud har gitt ham under solen.
Da jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å se det strev som gjøres på jorden – for verken dag eller natt ser man søvn i sine øyne –
Og jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan utgrunne det verk som blir gjort under solen. For hvor mye et menneske enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet det, kan han ikke utgrunne det.