Så kom Israels barn, hele menigheten, til Sin-ørkenen i den første måneden, og folket slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun begravet.
Men det var ikke vann til menigheten, og de samlet seg mot Moses og mot Aron.
Og folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde omkommet da våre brødre omkom for Herrens åsyn!»
Hvorfor har dere ført Herrens forsamling inn i denne ørkenen, så vi må dø der, både vi og vår buskap?
Og hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for korn eller fiken, vinstokker eller granatepler, og vann å drikke finnes det ikke.
Så gikk Moses og Aron bort fra forsamlingen til inngangen til møteteltet, og de falt på sitt ansikt. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
Og Herren talte til Moses og sa:
Ta staven og kall menigheten sammen, du og din bror Aron. Dere skal tale til klippen for deres øyne, så skal den gi sitt vann. Slik skal du føre vann ut av klippen for dem og gi menigheten og buskapen deres å drikke.
Da tok Moses staven fra Herrens åsyn, slik han hadde befalt ham.
Og Moses og Aron kalte forsamlingen sammen foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi føre vann ut til dere fra denne klippen?»
Så løftet Moses sin hånd og slo på klippen med staven sin to ganger. Da strømmet det ut rikelig med vann, så menigheten og buskapen deres drakk.
Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barns øyne, derfor skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det landet jeg har gitt dem.
Dette er Meribas vann, der israelittene trettet med Herren, og han viste sin hellighet blant dem.
Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen av Edom: «Så sier din bror Israel: Du kjenner til all den trengsel som har rammet oss.»
Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst og sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Og se, nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til ditt land.
La oss få dra gjennom ditt land! Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og heller ikke drikke vann fra brønn. Vi vil følge kongeveien og ikke bøye av til høyre eller venstre før vi har passert din grense.
Men Edom sa til ham: «Du skal ikke dra gjennom mitt land, ellers drar jeg ut mot deg med sverd.»
Da sa Israels barn til ham: «Vi vil gå opp langs landeveien, og dersom jeg og min buskap drikker av vannet ditt, vil jeg gi betaling for det. Det er ingenting; jeg vil bare dra igjennom til fots.»
Men han sa: «Du skal ikke dra gjennom.» Og Edom dro ut mot ham med en mektig hær og med sterk hånd.
Edom nektet å la Israel dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
Så brøt de opp fra Kadesj, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen til Edoms land:
Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt Israels barn, fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meribas vann.
Ta Aron og Elasar, hans sønn, og før dem opp på fjellet Hor.
Ta klærne av Aron og kle dem på hans sønn Elasar. Der skal Aron samles til sitt folk og dø.
Og Moses gjorde som Herren hadde befalt, og de steg opp på fjellet Hor for hele menighetens øyne.
Moses tok av Aron klærne hans og kledde Elasar, hans sønn, i dem. Aron døde der på toppen av fjellet, og Moses og Elasar steg ned fra fjellet.
Da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.