Så vendte vi om og brøt opp mot ørkenen langs veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg, og vi dro omkring Se'ir-fjellene i lang tid.
Da sa Herren til meg:
Lenge nok har dere dratt omkring dette fjellet; vend dere mot nord!
Og befal folket og si: Dere skal nå dra gjennom området til deres brødre, Esaus sønner, som bor i Se'ir. De vil bli redde for dere, så ta dere vel i akt.
Ypp ikke strid med dem, for jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av deres land; for jeg har gitt Esau Se'ir-fjellet til eiendom.
Mat skal dere kjøpe av dem for penger og spise; også vann skal dere kjøpe av dem for penger og drikke.
For Herren din Gud har velsignet deg i alt dine henders verk. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
Så dro vi videre, forbi våre brødre, Esaus sønner, som bor i Se'ir, bort fra veien over Arabasletten, fra Elat og Esjon-Geber. Vi vendte oss og dro veien gjennom Moabs ørken.
Da sa Herren til meg: Du skal ikke angripe Moab og ikke yppe strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom; for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom.
Tidligere bodde emittene der, et stort, tallrikt og høyreist folk, som anakittene.
Også de regnes som refaitter, likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter.
I Se'ir bodde horittene før i tiden, men Esaus sønner drev dem bort og utryddet dem foran seg, og bosatte seg i deres sted, slik Israel gjorde med sitt eiendomsland, det som Herren ga dem.
Bryt nå opp og gå over Sered-bekken! Så gikk vi over Sered-bekken.
Tiden vi vandret fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Sered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leirens midte, slik Herren hadde svoret dem.
Og også Herrens hånd var imot dem for å utrydde dem fra midten av leiren, inntil de alle var borte.
Og det skjedde, da alle stridsmennene var utdødd fra folkets midte,
da talte Herren til meg og sa:
I dag skal du dra over Moabs grense ved Ar.
Når du kommer fram mot Ammons barn, skal du ikke angripe dem og ikke yppe til strid med dem. For jeg vil ikke gi deg noe av Ammons barns land til eiendom; for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
Også dette landet regnes som refaittenes land. Refaitter bodde der før i tiden, og ammonittene kaller dem zamzummitter.
De var et stort, tallrikt og høyreist folk, som anakittene. Men Herren utryddet dem foran dem, og de fordrev dem og bosatte seg i deres sted.
Slik gjorde han for Esaus sønner, som bor i Se'ir, da han utryddet horittene for dem, så de fordrev dem og bosatte seg i deres sted, og der har de bodd til denne dag.
Og avittene, som bodde i landsbyene helt til Gaza – kaftorerne, som dro ut fra Kaftor, utryddet dem og bosatte seg i deres sted.
Reis dere, bryt opp og gå over Arnon-elven! Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og hans land i din hånd. Begynn å ta det i eie, og gå i strid med ham!
Fra denne dagen begynner jeg å legge redsel og frykt for deg over alle folk under hele himmelen. De som hører ryktet om deg, skal skjelve og vri seg i angst for deg.
Da sendte jeg sendebud fra Kedemots ørken til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredelige ord og sa:
La meg få dra gjennom ditt land. På veien, bare på veien vil jeg gå; jeg skal ikke vike av til høyre eller venstre.
Mat for penger skal du selge meg, så jeg kan spise, og vann for penger skal du gi meg, så jeg kan drikke. La meg bare få gå igjennom til fots.
Slik som Esaus sønner, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.
Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom landet sitt, for Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte hardt, for å overgi ham i din hånd, slik det er i dag.
Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land i din makt. Begynn å innta det, så du kan ta hans land i eie.
Da dro Sihon ut for å møte oss, han og hele hans folk, til strid ved Jahas.
Og Herren vår Gud ga ham i vår makt, og vi slo ham og hans sønner og hele hans folk.
På den tiden inntok vi alle byene hans, og vi slo hver by med bann – både menn, kvinner og barn. Vi lot ikke én overlevende bli igjen.
Bare buskapen tok vi som bytte til oss, og krigsbyttet fra byene som vi inntok.
Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og byen i dalen, helt til Gilead, fantes det ingen by som var uinntakelig for oss. Herren vår Gud ga alt i vår makt.
Men Ammons barns land kom du ikke nær: hele bredden av Jabbok-elven, byene i fjellandet og alt det Herren vår Gud hadde befalt.