I perserkongen Kyros' første år – for at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle oppfylles – vakte Herren perserkongen Kyros' ånd, så han lot en kunngjøring lyde i hele sitt rike, også ved en skrivelse, og sa:
Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda.
Hvem blant dere er av hele hans folk? La hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus. Han er den Gud som er i Jerusalem.
Og enhver som er igjen, på ethvert sted der han bor som fremmed, skal mennene på hans sted støtte ham med sølv og gull, med gods og buskap, sammen med de frivillige gavene til Guds hus i Jerusalem.
Da brøt overhodene for fedrenehusene i Juda og Benjamin opp, og prestene og levittene – alle dem som Gud vakte ånden i, for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
Og alle som bodde rundt dem, understøttet dem med sølvkar og gull, gods, buskap og kostbarheter, foruten alt som ble gitt som frivillige gaver.
Og kong Kyros førte ut karene fra Herrens hus, de som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt i sin guds hus.
Kyros, kongen av Persia, lot dem føre ut ved skattmesteren Mitredat, og han talte dem opp til Sjesjbassar, Judas fyrste.
Og dette er tallet på dem: tretti gullskåler, tusen sølvskåler, tjueni offerkniver,
tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av andre slag, og tusen andre kar.
Alle karene av gull og sølv var i alt fem tusen fire hundre. Alt dette førte Sjesjbassar med seg da de bortførte dro opp fra Babel til Jerusalem.