Så førte han meg tilbake til husets inngang, og se, det strømmet vann ut fra under husets terskel mot øst, for husets forside vendte mot øst. Og vannet rant ned fra under husets høyre side, sør for alteret.
Han førte meg ut gjennom nordporten og ledet meg rundt på utsiden, til den ytre porten, den som vender mot øst; og se, vann sildret fram fra den høyre siden.
Da mannen gikk ut mot øst med en målesnor i hånden, målte han opp tusen alen og lot meg vade gjennom vannet; vannet nådde til anklene.
Han målte opp tusen alen til og lot meg vade gjennom vannet; vannet nådde til knærne. Igjen målte han opp tusen alen og lot meg vade gjennom vannet; vannet nådde til lendene.
Så målte han tusen alen, og det var en elv som jeg ikke kunne vade over; for vannet hadde steget, det var vann å svømme i, en elv som ikke lot seg vade.
Og han sa til meg: «Har du sett det, menneskesønn?» Så førte han meg tilbake til bredden av elven.
Da jeg vendte tilbake, se, da var det ved elvens bredd svært mange trær på begge sider.
Og han sa til meg: «Dette vannet strømmer ut mot den østlige regionen og renner ned i Araba. Når det renner ut i havet, blir vannet der leget.
Og det skal skje: Alle levende skapninger som det vrimler av, skal leve overalt hvor dobbeltstrømmen kommer. Det skal bli en svært stor mengde fisk, for når dette vannet kommer dit, blir vannet friskt; alt skal leve der strømmen kommer.
Fiskere skal stå langs det, fra En-Gedi til En-Eglajim; det skal være en plass for å bre ut garn. Fisken deres skal være etter sine slag, som fisken i Storhavet, i overmåte stor mengde.
Men dets sumper og dets vannhull skal ikke bli friske; de er overgitt til salt.
Og ved elven, på begge dens bredder, skal det vokse opp alle slags frukttrær. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet til dem strømmer ut fra helligdommen. Frukten skal være til føde og bladene til legedom.»
Så sier Herren Gud: Dette er grensen som dere skal fordele landet etter som arv for Israels tolv stammer; Josef skal ha to lodder.
Dere skal ta det i arv, den ene som den andre, det som jeg løftet min hånd og svoret å gi til deres fedre; og dette landet skal tilfalle dere som arv.
Dette er landets grense på nordsiden: fra Storhavet langs veien til Hetlon, der man går inn mot Sedad.
Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom Damaskus’ grense og Hamats grense, Hasar-Hattikon, som ligger ved Havrans grense.
Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon, ved Damaskus' grense, og mot nord, nordover, og til Hamats grense. Dette er nordsiden.
Og på østsiden: Mellom Havran og Damaskus, og mellom Gilead og Israels land, er Jordan grensen; fra grensen til det østlige hav skal dere måle. Dette er østsiden.
På sørsiden, mot sør: Fra Tamar til vannet ved Meribot-Kadesj, langs bekken til Storhavet. Dette er sørsiden, mot sør.
På vestsiden skal Storhavet være grensen, fra grensen til midt imot inngangen til Hamat. Dette er vestsiden.
Og dere skal dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.
Dere skal fordele det ved lodd som arv til dere selv og til de fremmede som bor iblant dere, de som har fått barn iblant dere. De skal være for dere som de innfødte blant Israels barn; sammen med dere skal de få sin arvelodd blant Israels stammer.
I den stammen der den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arvelodd, sier Herren Gud.