Herrens hånd kom over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen; den var full av bein.
Og han førte meg rundt omkring dem, og se, det var svært mange utover dalen, og se, de var helt tørre.
Og han sa til meg: «Menneskesønn, kan disse beinene bli levende?» Jeg svarte: «Herre Gud, du vet det.»
Da sa han til meg: Profeter over disse benene og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord!
Så sier Herren Gud til disse beinene: Se, jeg lar ånd komme inn i dere, og dere skal bli levende.
Jeg vil legge sener på dere, la kjød vokse fram på dere, trekke hud over dere og legge ånd i dere, så dere blir levende; og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Så profeterte jeg slik jeg var befalt. Og mens jeg profeterte, lød det en lyd, og se, det ble et bulder, og benene nærmet seg hverandre, bein til sitt eget bein.
Og jeg så, og se: Det kom sener på dem, og kjød vokste fram, og hud ble trukket over dem ovenfra; men det var ingen ånd i dem.
Da sa han til meg: Profeter til ånden! Profeter, menneskesønn, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, du ånd, fra de fire vinder, og blås på disse drepte, så de blir levende.
Og jeg profeterte slik han hadde befalt meg. Da kom livsånden i dem, og de ble levende og sto på sine føtter, en meget, meget stor hær.
Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket inn, vårt håp er gått tapt, vi er avskåret.
Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres, og jeg lar dere stige opp fra gravene deres, mitt folk, og jeg fører dere til Israels land.
Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp fra gravene deres, mitt folk.
Jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Jeg vil bosette dere i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og gjort det, sier Herren.
Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Og du, menneskesønn, ta deg et trestykke og skriv på det: For Juda og for Israels barn, hans feller. Ta så et annet trestykke og skriv på det: For Josef – Efraims trestykke – og hele Israels hus, hans feller.
Føy dem sammen, den ene til den andre, til ett trestykke for deg, så de blir til ett i din hånd.
Og når ditt folks barn sier til deg: «Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?»
Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs trestykke, som er i Efraims hånd, og Israels stammer, hans feller; jeg legger dem til Judas trestykke og gjør dem til ett trestykke, så de blir ett i min hånd.
Og trestykkene som du skriver på, skal være i hånden din foran øynene deres.
Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter Israels barn fra de folkene som de dro bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.
Og jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk, og de skal aldri mer deles i to riker.
Og de skal ikke lenger gjøre seg urene med sine avguder og sine vederstyggeligheter og med alle sine overtredelser. Og jeg vil frelse dem fra alle deres bosteder der de har syndet, og jeg vil rense dem; de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
Og min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle. I mine lover skal de vandre, og mine forskrifter skal de holde og gjøre etter dem.
Og de skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid; og David, min tjener, skal være deres fyrste for evig.
Og jeg vil slutte en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være med dem. Og jeg vil bosette dem og gjøre dem tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for evig.
Og min bolig skal være over dem; jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom er midt iblant dem til evig tid.