Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
Menneskesønn, tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg fører sverd over et land, tar landets folk en mann fra sin midte og setter ham til vekter for seg.
Og han ser sverdet komme over landet og støter i hornet og advarer folket.
Om noen hører lyden av hornet og ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod være på hans eget hode.
Han hørte lyden av hornet, men lot seg ikke advare; hans blod skal komme over ham selv. Men den som lar seg advare, berger sitt liv.
Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv fra dem, da blir han tatt bort for sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.
Og du, menneskesønn, til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Hører du et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Når jeg sier til den ugudelige: «Du ugudelige, du skal sannelig dø!» og du ikke taler for å advare den ugudelige mot hans vei, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Men når du har advart den ugudelige mot hans vei, for at han skal vende om fra den, og han ikke vender om fra sin vei, da skal han dø i sin misgjerning, men du har reddet din sjel.
Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik sier dere: «Våre overtredelser og våre synder ligger på oss, og i dem tæres vi bort; hvordan kan vi da leve?»
Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
Og du, menneskesønn, si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham den dagen han overtrer. Og den ugudelige skal ikke snuble på grunn av sin ugudelighet den dagen han vender om fra sin ugudelighet. Og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.
Når jeg sier til den rettferdige: «Du skal visselig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket, og i den uretten han har gjort, i den skal han dø.
Og når jeg sier til den ugudelige: «Du skal visselig dø», og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,
når den ugudelige gir pant tilbake, erstatter det han har røvet og vandrer etter livets forskrifter så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve; han skal ikke dø.
Ingen av de syndene han har gjort, skal bli husket mot ham. Rett og rettferdighet har han gjort; han skal sannelig leve.
Og ditt folks barn sier: «Herrens vei er ikke rett.» Men det er deres vei som ikke er rett.
Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det.
Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, skal han leve ved dem.
Og likevel sier dere: «Herrens vei er ikke rett.» Jeg vil dømme dere, Israels hus, hver etter sine veier.
Og det skjedde i det tolvte året av vår bortførelse, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en flyktning fra Jerusalem kom til meg og sa: «Byen er inntatt!»
Og Herrens hånd var kommet over meg om aftenen før flyktningen kom, og han åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen; min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Menneskesønn, de som bor i disse ruinene på Israels jord, sier: «Abraham var bare én, og han fikk landet i eie. Men vi er mange; oss er landet gitt til eiendom.»
Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser kjøtt med blodet i, dere løfter øynene til avgudene deres og utøser blod – og så skulle dere ta landet i eie?
Dere støtter dere til sverdet deres, dere gjør vederstyggeligheter, og hver av dere gjør sin nestes kone uren – og så skulle dere eie landet?
Så skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever: Sannelig, de som er i ruinene, skal falle for sverdet. Den som er ute på marken, gir jeg til føde for villdyrene, og de som er i fjellborgene og i hulene, skal dø av pest.
Jeg vil gjøre landet til en ødemark og en ørken; dets stolte makt skal opphøre, og Israels fjell skal ligge øde, så ingen ferdes der.
Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ødemark og en ørken på grunn av alle deres vederstyggeligheter, som de har gjort.
Og du, menneskesønn, ditt folks barn taler om deg ved veggene og i husdørene. De taler til hverandre, den ene til den andre, hver til sin bror, og sier: «Kom og hør hva det er for et ord som går ut fra Herren!»
De kommer til deg slik folk strømmer til, og de setter seg foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør ikke etter dem; for de har fagre ord i sin munn, men hjertet deres går etter vinning.
Og se, du er for dem som en elskovssang, en som har en vakker røst og spiller vakkert. De hører dine ord, men de gjør ikke etter dem.
Men når det kommer – se, det kommer – da skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.