I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød:
Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Farao, Egypts konge, og profeter mot ham og mot hele Egypt.
Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer imot deg, Farao, Egypts konge, du det store sjøuhyret som ligger midt i sine elver, du som sier: «Nilen er min, og jeg har laget den selv.»
Jeg vil sette kroker i kjevene dine og la fiskene i strømmene dine henge fast i skjellene dine. Jeg vil dra deg opp fra midten av strømmene dine, og all fisken i strømmene dine skal henge fast i skjellene dine.
Jeg kaster deg ut i ørkenen, deg og all fisken i elvene dine. På åpen mark skal du falle; du skal ikke samles inn og ikke sankes sammen. Jeg gir deg til føde for jordens dyr og himmelens fugler.
Og alle Egypts innbyggere skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstav for Israels hus.
Når de grep deg i hånden, splintret du og flenget hver skulder på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle deres lender til å vakle.
Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg bringer sverd over deg og vil utrydde både folk og fe fra deg.
Og Egypts land skal bli til en ødemark og en ruin, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: «Nilen er min, og jeg har laget den.»
Derfor, se, jeg kommer mot deg og dine elver, og jeg vil gjøre Egypts land til ruiner, tørke og ødemark, fra Migdol til Syene og helt til grensen mot Kusj.
Ingen menneskefot skal gå gjennom det, og ingen dyrefot skal gå gjennom det, og det skal ikke være bebodd i førti år.
Og jeg vil gjøre Egypts land til en ødemark midt blant ødelagte land, og dets byer skal ligge øde midt blant ruinerte byer i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkeslagene og strø dem ut i landene.
For så sier Herren Gud: Når førti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folkene som de ble spredt blant.
Jeg vil vende Egypts skjebne og føre dem tilbake til landet Patros, til landet de stammer fra, og der skal de være et ringe kongerike.
Det skal være det laveste blant rikene og ikke mer opphøye seg over folkeslagene. Jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkeslagene.
Og det skal ikke lenger være en tilflukt for Israels hus, som minner om misgjerning når de vender seg til dem. Og de skal kjenne at jeg er Herren Gud.
Og det skjedde i det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg, og det lød:
Menneskesønn! Nebukadnesar, kongen av Babel, har latt hæren sin utføre et stort arbeid mot Tyrus. Hvert hode er blitt skallet, og hver skulder er gnidd bar. Men lønn har verken han eller hæren hans fått fra Tyrus for det arbeidet han utførte mot den.
Derfor sier Herren Gud: Se, jeg gir Egypts land til Nebukadnesar, Babels konge. Han skal føre bort dets rikdom, rane dets ran og røve dets rov, og det skal være lønn for hæren hans.
Som lønn for det arbeidet han utførte, gir jeg ham Egypts land, for de har arbeidet for meg, sier Herren Gud.
På den dagen vil jeg la et horn vokse fram for Israels hus, og deg vil jeg gi åpning av munnen midt iblant dem; og de skal kjenne at jeg er Herren.