Det skjedde i det ellevte året, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg, og han sa:
Menneskesønn! Fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: «Aha! Knust er folkenes port, den er vendt til meg. Jeg skal bli fylt, hun er lagt øde!»
Derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Tyrus, og jeg vil føre mange folkeslag opp mot deg, slik havet lar sine bølger stige.
De skal ødelegge Tyrus' murer og rive ned hennes tårn. Jeg vil skrape jorden bort fra henne og gjøre henne til et nakent berg.
En tørkeplass for garn skal hun bli midt i havet, for jeg har talt, sier Herren Gud, og hun skal bli til bytte for folkene.
Og hennes døtre som er på fastlandet skal drepes med sverd, og de skal kjenne at jeg er Herren.
For så sier Herren Gud: Se, jeg fører mot Tyrus Nebukadnesar, Babels konge, fra nord, kongenes konge, med hester og vogner og ryttere, en forsamling og mye folk.
Dine døtre på marken skal han drepe med sverd, og han skal sette opp beleiringstårn mot deg, kaste opp en voll mot deg og reise et skjoldtak mot deg.
Og støtet fra sin murbrekker skal han rette mot murene dine, og tårnene dine skal han bryte ned med sverdene sine.
På grunn av mengden av hans hester skal støvet fra dem dekke deg. Ved larmen av ryttere, hjul og vogner skal murene dine skjelve når han drar inn gjennom portene dine, som gjennom inngangene til en by som er brutt opp.
Med sine hesters hover skal han trampe ned alle dine gater. Ditt folk skal han slå i hjel med sverd, og dine sterke søyler skal falle til jorden.
De skal røve din rikdom og plyndre dine handelsvarer. De skal bryte ned dine murer, og dine praktfulle hus skal de rive ned. Og dine steiner, ditt treverk og ditt støv skal de kaste midt i vannet.
Jeg vil la larmen fra dine sanger opphøre, og lyden av dine harper skal ikke høres mer.
Jeg vil gjøre deg til et nakent berg; en tørkeplass for garn skal du bli. Du skal aldri mer bygges opp, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke kystlandene skjelve ved braket av ditt fall, når de sårede stønner og slaktingen pågår midt i deg?
Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner; de skal legge av seg sine kapper og ta av seg sine broderte klær. De skal kle seg i skjelving og sitte på jorden; de skal skjelve hvert øyeblikk og forferdes over deg.
De skal løfte en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som var bebodd fra havene, du, den lovpriste byen, som var mektig på havet, både du og dine innbyggere, de som satte sin redsel i alle som bodde der!
Nå skjelver kystene den dagen du faller, og øyene i havet forferdes over din utgang.
For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ødelagt by, lik byer der ingen bor, når jeg lar dypet stige opp over deg og de veldige vannene dekker deg,
da fører jeg deg ned med dem som stiger ned i graven, til fortidens folk, og lar deg bo i jordens dyp, som ruiner fra eldgammel tid, sammen med dem som stiger ned i graven, så du ikke skal bli bebodd; og jeg vil gi herlighet i de levendes land.
Jeg gjør deg til en forferdelse, og du skal ikke være mer. Man skal søke etter deg, men du skal aldri mer finnes, i evighet, sier Herren Gud.