Og Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og det lød:
Menneskesønn, skriv ned for deg navnet på denne dagen, selve denne dagen! Babels konge har leiret seg mot Jerusalem på selve denne dagen.
Og fremfør en lignelse for det gjenstridige huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett gryten på, sett den på, og hell også vann i den!
Samle kjøttstykkene i den, hvert godt stykke, lår og bog; fyll den med de beste bein.
Ta det beste av småfeet, og stabl også opp knoklene under den; la den koke kraftig, ja, selv knoklene i den skal kokes.
Derfor, så sier Herren Gud: Ve blodbyen, gryten som har rust i seg, og hvis rust ikke har gått av den! Ta den ut stykke for stykke; det er ikke kastet lodd om den.
For hennes blod er midt i henne; på det nakne berget la hun det. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke over det med støv.
For å vekke harme, for å ta hevn, har jeg lagt hennes blod på det nakne berget, så det ikke skal bli tildekket.
Derfor, så sier Herren Gud: Ve blodbyen! Også jeg vil gjøre bålet stort.
Legg på rikelig med ved, tenn opp ilden! Kok kjøttet ferdig, bland i krydderet, og la knoklene bli brent.
Sett den tom på glørne, så den blir het og dens bronse gløder, så dens urenhet smeltes inni den og dens rust tar slutt.
Den har trettet ut med møye, men dens rikelige rust går ikke av den. I ilden med dens rust!
I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg renset deg, men du ikke ble ren, skal du ikke bli ren igjen fra din urenhet før jeg lar min harme hvile over deg.
Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det. Jeg vil ikke holde tilbake, ikke skåne og ikke angre. Etter dine veier og dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
Og Herrens ord kom til meg:
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg dine øynes lyst ved et slag. Men du skal ikke klage og ikke gråte, og dine tårer skal ikke renne.
Sukk i stillhet, hold ikke sørgeklage over de døde. Bind turbanen på deg og ta sandaler på føttene. Dekk ikke til skjegget, og spis ikke brød fra folk.
Jeg talte til folket om morgenen, og om aftenen døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
Da sa folket til meg: «Vil du ikke si oss hva dette betyr for oss, det du gjør?»
Da sa jeg til dem: Herrens ord kom til meg, og det lød så:
Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres styrkes stolthet, deres øynes lyst og deres sjels lengsel. Og deres sønner og døtre som dere etterlot, skal falle for sverdet.
Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke tildekke skjegget, og dere skal ikke spise folks brød.
Turbanene deres skal være på hodet og sandalene på føttene. Dere skal ikke klage og ikke gråte, men dere skal tæres bort i deres misgjerninger og stønne, den ene til den andre.
Esekiel skal være et tegn for dere. Alt han har gjort, skal dere gjøre. Når det kommer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
Og du, menneskesønn, på den dagen da jeg tar fra dem deres vern, deres herlige fryd, deres øynes lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre,
på den dagen skal den unnslupne komme til deg og melde det for dine ører.
På den dagen skal din munn åpnes for flyktningen, og du skal tale og ikke lenger være stum. Du skal være et tegn for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.