Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Menneskesønn, du bor midt i det gjenstridige huset, som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for et gjenstridig hus er de.
Og du, menneskesønn, gjør i stand utstyr for landflyktighet og dra i landflyktighet om dagen for deres øyne. Du skal dra fra ditt sted til et annet sted for deres øyne; kanskje de vil se, for de er et gjenstridig hus.
Du skal bære ut tingene dine som utstyr for landflyktighet om dagen, for øynene deres; og selv skal du gå ut om aftenen for øynene deres, slik de som drar i landflyktighet går ut.
Bryt deg et hull i veggen for deres øyne, og bær ut gjennom det.
For øynene deres skal du løfte det opp på skulderen; i mørket skal du bære det ut. Ansiktet ditt skal du dekke til, så du ikke ser landet; for jeg har satt deg til et varselstegn for Israels hus.
Og jeg gjorde slik som jeg ble befalt: Mine ting bar jeg ut om dagen, som utstyr til landflyktighet, og om aftenen brøt jeg meg gjennom veggen med hånden. I mørket bar jeg dem ut; på skulderen løftet jeg dem for øynene på dem.
Og Herrens ord kom til meg om morgenen, og det lød:
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det gjenstridige huset, sagt til deg: «Hva gjør du?»
Si til dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er midt iblant dem.
Si: Jeg er et varselstegn for dere. Slik som jeg har gjort, slik skal det gjøres med dem: I landflyktighet, i fangenskap skal de gå.
Og fyrsten som er iblant dem, skal bære på skulderen i mørket og dra ut. De skal bryte igjennom muren for å føre ham ut gjennom den. Han skal tildekke sitt ansikt, så han ikke skal se landet med sine øyne.
Jeg vil bre ut mitt nett over ham, og han skal fanges i mitt garn. Jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land, men det skal han ikke se, og der skal han dø.
Og alle som er omkring ham, hans hjelpere og alle hans krigsskarer vil jeg spre for alle vinder, og jeg vil dra sverdet etter dem.
Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkene og strør dem ut i landene.
Men jeg vil la noen få av dem bli igjen fra sverd, sult og pest, for at de skal fortelle om alle sine vederstyggeligheter blant de folkeslagene de kommer til; og de skal kjenne at jeg er Herren.
Og Herrens ord kom til meg, og det sa:
Menneskesønn, ditt brød skal du spise med skjelving, og ditt vann skal du drikke med beven og angst.
Og du skal si til landets folk: Så sier Herren Gud om Jerusalems innbyggere på Israels jord: Sitt brød skal de spise med engstelse, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, så landet blir lagt øde og tømt for sin fylde på grunn av volden fra alle som bor der.
Og de bebodde byene skal legges øde, og landet skal bli en ødemark; og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
Menneskesønn, hva er dette for et ordtak dere har i Israels land, når dere sier: «Dagene drar ut i langdrag, og hvert syn blir til intet»?
Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på dette ordtaket, så de ikke lenger skal bruke det som ordtak i Israel. Men si til dem: Dagene er nær, og ordet i hvert syn skal gå i oppfyllelse.
For det skal ikke lenger være noe tomt syn eller noen smigrende spådom midt i Israels hus.
For jeg, Herren, taler det ordet jeg taler, og det skal skje. Det skal ikke lenger utsettes. For i deres dager, du gjenstridige hus, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren Gud.
Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
Menneskesønn, se! Israels hus sier: «Det synet han skuer, gjelder mange dager fram i tid, og det er om fjerne tider han profeterer.»
Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal utsettes lenger; det ordet jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.