Det var en mann fra Efraimfjellene som het Mika.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du uttalte en forbannelse over, ja, som du også sa mens jeg hørte på – se, sølvet er hos meg; det er jeg som har tatt det.» Da sa hans mor: «Velsignet være min sønn av Herren!»
Så ga han de elleve hundre sjekel sølv tilbake til sin mor. Da sa hans mor: «Jeg har sannelig helliget dette sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, til å lage et utskåret bilde og et støpt bilde. Nå gir jeg det tilbake til deg.»
Han ga sølvet tilbake til sin mor. Da tok hans mor to hundre sjekel sølv og ga det til gullsmeden. Han laget et utskåret bilde og et støpt bilde av det, og det var i Mikas hus.
Mannen Mika hadde et gudshus. Han laget en efod og husguder, og han innviet en av sønnene sine, så han ble hans prest.
I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i hans øyne.
Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt; han var levitt, og han bodde der som fremmed.
Mannen dro fra byen, fra Betlehem i Juda, for å bo som fremmed der han kunne finne et sted. Han kom til Efraim-fjellene, helt til Mikas hus, mens han var underveis.
Mika sa til ham: «Hvor kommer du fra?» Han sa til ham: «Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vandring for å slå meg ned der jeg finner et sted.»
Da sa Mika til ham: «Bli hos meg og vær far og prest for meg! Jeg skal gi deg ti sjekel sølv om året, et sett klær og ditt livsopphold.» Og levitten gikk inn.
Og levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans egne sønner.
Mika innvidde levitten, og den unge mannen ble hans prest; og han ble boende i Mikas hus.
Da sa Mika: «Nå vet jeg at Herren vil gjøre vel mot meg, fordi jeg har fått levitten til prest.»