Og Saulus samtykte i drapet på ham. På den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt ut over områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
Men gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
Men Saulus herjet menigheten. Han gikk inn i hus etter hus, slepte ut både menn og kvinner og overga dem til fengsel.
De som nå var blitt spredt, dro omkring og forkynte Ordet.
Men Filip kom ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Og skarene ga samstemt akt på det som ble sagt av Filip, idet de hørte og så de tegnene han gjorde.
For mange hadde urene ånder, og de fór ut av dem mens de ropte med høy røst, og mange lamme og halte ble helbredet.
Og det ble stor glede i den byen.
Men en mann ved navn Simon var fra før av i byen og drev med trolldom og satte folket i Samaria i forbauselse, idet han sa at han selv var noe stort.
Ham ga de akt på, både små og store, og sa: «Han er Guds kraft, den store.»
Men de ga akt på ham, fordi han i lang tid hadde forbløffet dem med sine trolldomskunster.
Men da de trodde Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, ble de døpt, både menn og kvinner.
Men også Simon selv kom til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Og da han så kraftgjerninger og tegn skje, ble han slått av undring.
Da apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
Disse kom ned og ba for dem, for at de skulle få Den Hellige Ånd.
For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, men de var bare døpt til Kristi Jesu navn.
Da la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
Men da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, tilbød han dem penger,
og sa: «Gi også meg denne makten, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd!»
Men Peter sa til ham: «Måtte sølvet ditt gå til grunne sammen med deg, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!»
Du har ikke del eller lodd i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be til Gud, om kanskje tanken i hjertet ditt vil bli deg tilgitt.
For jeg ser at du er i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
Da svarte Simon og sa: Be dere for meg til Herren, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.
Da de nå hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes landsbyer.
Men en Herrens engel talte til Filip og sa: «Stå opp og gå mot sør på den veien som går ned fra Jerusalem til Gaza.» Den er øde.
Og han reiste seg og gikk. Og se, der var en etiopisk mann, en hoffmann, en mektig embetsmann hos Kandake, etiopiernes dronning, som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbe.
Han var på vei hjem og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.
Men Ånden sa til Filip: «Gå bort og hold deg til denne vognen.»
Filip løp da til og hørte ham lese profeten Jesaja, og sa: «Forstår du det du leser?»
Men han sa: «Hvordan skulle jeg vel kunne det, uten at noen veileder meg?» Og han ba Filip stige opp og sette seg hos ham.
Men det avsnittet i Skriften som han leste, var dette: Som en sau ble han ført til slakting, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.
I hans fornedrelse ble dommen over ham tatt bort. Og hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.
Evnukken svarte da Filip og sa: «Jeg ber deg, om hvem sier profeten dette? Om seg selv eller om noen annen?»
Da åpnet Filip munnen, og idet han begynte med dette skriftstedet, forkynte han evangeliet om Jesus for ham.
Og mens de dro langs veien, kom de til noe vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann! Hva hindrer meg i å bli døpt?»
Da sa Filip: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Og han svarte og sa: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»
Og han befalte vognen å stanse, og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han dro sin vei med glede.
Men Filip ble funnet i Asjdod, og han dro omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cæsarea.