Deretter forlot Paulus Aten og kom til Korint.
Og han fant en jøde ved navn Akvilas, født i Pontos, som nylig var kommet fra Italia med sin kone Priskilla, fordi Claudius hadde befalt at alle jøder skulle forlate Roma. Han gikk til dem.
Og fordi han hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet; for de var teltmakere av håndverk.
Men hver sabbat samtalte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.
Men da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus drevet av Ånden til å vitne for jødene at Jesus er Kristus.
Men da de sto imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningene.»
Og han gikk bort derfra og gikk inn i huset til en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; huset hans grenset til synagogen.
Men synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren med hele sitt hus, og mange av korinterne som hørte, kom til tro og ble døpt.
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
For jeg er med deg, og ingen skal legge hånd på deg for å gjøre deg ondt; for jeg har mye folk i denne byen.
Så slo han seg ned der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem.
Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg alle som én mot Paulus og førte ham fram for domstolen.
De sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.»
Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Hvis det var en urett eller en ond ugjerning, dere jøder, da ville jeg med rette ha hørt tålmodig på dere.»
Men er det stridsspørsmål om ord og navn og deres egen lov, så se selv til det; for jeg vil ikke være dommer over disse ting.
Og han drev dem bort fra domstolen.
Da grep alle grekerne fatt i synagogeforstanderen Sostenes og slo ham like foran domstolen, og Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Men Paulus ble der ennå i mange dager. Så tok han avskjed med brødrene og seilte av sted til Syria, og sammen med ham Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde et løfte på seg.
Han kom til Efesos, og der lot han dem bli igjen; selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
Men da de ba ham om å bli hos dem i lengre tid, samtykket han ikke.
Men han tok farvel med dem og sa: «Jeg må for all del holde den kommende høytiden i Jerusalem, men jeg skal vende tilbake til dere igjen, om Gud vil.» Så seilte han ut fra Efesos.
Og da han var kommet ned til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og dro så ned til Antiokia.
Da han hadde tilbrakt noen tid der, dro han ut og reiste fra sted til sted gjennom det galatiske landet og Frygia, og styrket alle disiplene.
Men en jøde ved navn Apollos, en aleksandriner av fødsel, en veltalende mann, kom til Efesos; han var mektig i skriftene.
Han var undervist i Herrens vei, og brennende i ånden talte og underviste han nøyaktig om det som gjaldt Herren, enda han bare kjente Johannes’ dåp.
Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Men da Akvilas og Priskilla hørte ham, tok de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham.
Da han så ville dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
For med stor kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han påviste ut fra Skriftene at Jesus er Kristus.