Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til porten. Og hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og spurte: «Hvilken by er du fra?» Da svarte han: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
Da sa Absalom til ham: «Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongens side som hører på deg.»
Og Absalom sa: «Om bare noen ville sette meg til dommer i landet! Da kunne hver mann som har en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg ville skaffe ham rett.»
Og når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep tak i ham og kysset ham.
Slik gjorde Absalom mot alle i Israel som kom til kongen for å få dom, og slik stjal Absalom hjertet til Israels menn.
Da det var gått førti år, sa Absalom til kongen: «La meg få gå til Hebron og innfri mitt løfte som jeg har lovet Herren.»
For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Da reiste han seg og dro til Hebron.
Og Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer og sa: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
Med Absalom gikk to hundre menn fra Jerusalem. De var innbudt og gikk med i sin uskyldighet, og de visste ikke om noen ting.
Mens Absalom ofret slaktofrene, sendte han bud etter gilonitten Ahitofel, Davids rådgiver, fra hans by Gilo. Og sammensvergelsen ble sterk, og stadig flere folk sluttet seg til Absalom.
Da kom en budbærer til David og sa: «Hjertet til Israels menn har vendt seg til Absalom.»
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss fra Absalom. Skynd dere av sted, så han ikke skynder seg og når oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.»
Da sa kongens tjenere til kongen: «Alt hva min herre kongen velger – se, her er dine tjenere.»
Så dro kongen ut, og hele hans hus fulgte ham til fots. Kongen lot ti medhustruer bli igjen for å vokte huset.
Så dro kongen ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved det siste huset.
Og alle hans tjenere gikk forbi ved hans side, og alle kreterne og alle pleterne og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, gikk forbi foran kongen.
Da sa kongen til gittitten Ittai: «Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en fremmed, og du er også en landflyktig fra ditt hjemsted.»
I går kom du, og i dag skulle jeg la deg flakke omkring med oss, mens jeg selv går dit jeg går? Vend tilbake og før dine brødre tilbake med deg. Måtte miskunn og trofasthet være med deg!
Men Ittai svarte kongen og sa: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten det bærer til død eller til liv, der skal din tjener være.»
Da sa David til Ittai: «Gå og dra over!» Så dro gittitten Ittai over med alle sine menn og alle barna som var med ham.
Og hele landet gråt med høy røst mens alt folket dro forbi. Kongen gikk over Kidron-bekken, og alt folket dro forbi på veien mot ørkenen.
Og se, også Sadok og alle levittene med ham bar Guds paktsark; de satte Guds ark ned, og Abjatar gikk opp inntil hele folket hadde dratt ut av byen.
Da sa kongen til Sadok: «Før Guds ark tilbake til byen! Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se den og dens bolig.»
Men om han sier slik: «Jeg har ikke behag i deg», se, her er jeg. La ham gjøre med meg som det er godt i hans øyne.
Og kongen sa til presten Sadok: «Er du en seer? Vend tilbake til byen i fred. Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Abjatar – deres to sønner – skal være med dere.»
Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen inntil det kommer et ord fra dere for å underrette meg.
Da brakte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
Og David gikk oppover stigningen til Oljeberget; han gikk oppover og gråt med tilhyllet hode, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham, hadde tilhyllet hodet, hver og en; og de gikk oppover og gråt.
Da David fikk vite at Ahitofel var blant de sammensvorne med Absalom, sa David: «Herre, gjør nå Ahitofels råd til dårskap!»
Da David kom til toppen, der man tilba Gud, se, da kom arkitten Husjai ham i møte med sønderrevet kjortel og jord på hodet.
David sa til ham: «Hvis du drar videre med meg, blir du til byrde for meg.»
Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: «Jeg er din tjener, konge! Din fars tjener var jeg før, men nå er jeg din tjener», da kan du kullkaste Ahitofels råd for meg.
Der har du jo prestene Sadok og Abjatar hos deg. Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.
Se, der hos dem er deres to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Ved dem skal dere sende meg bud om alt dere hører.
Så kom Husjai, Davids venn, til byen, og Absalom kom til Jerusalem.