Da dronningen av Saba hørte ryktet om Salomo, kom hun for å prøve Salomo med gåter i Jerusalem, med et meget stort følge og med kameler som bar krydderier, gull i mengde og edelstener. Da hun kom til Salomo, talte hun med ham om alt som lå henne på hjertet.
Og Salomo ga henne svar på alle hennes spørsmål; det var ingenting som var skjult for Salomo som han ikke forklarte henne.
Da dronningen av Saba så Salomos visdom og huset som han hadde bygget,
maten på hans bord, hvordan hans tjenere satt, hvordan hans oppvartere stod oppstilt og deres klær, hans munnskjenker og deres klær, og oppgangen han gikk opp til Herrens hus – da mistet hun helt pusten.
Og hun sa til kongen: «Det var sant, det ordet jeg hørte i mitt land om dine gjerninger og din visdom.
Jeg trodde ikke på deres ord før jeg kom og fikk se det med egne øyne. Og se, ikke halvparten av storheten i din visdom var blitt fortalt meg; du overgår det ryktet jeg hørte.
Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse dine tjenere, som alltid står foran deg og hører din visdom.
Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i deg og satte deg på sin trone som konge for Herren din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil la det bestå til evig tid, satte han deg til konge over dem for å øve rett og rettferdighet.»
Så ga hun kongen hundre og tjue talenter gull, krydderier i svært stor mengde og edelstener. Aldri har det vært slikt krydder som det dronningen av Saba ga kong Salomo.
Også Hurams tjenere og Salomos tjenere, som brakte gull fra Ofir, brakte algummimtre og edelstener.
Av algummimtreet lot kongen lage trapper til Herrens hus og til kongens hus, og lyrer og harper til sangerne. Maken til dem var aldri før sett i Juda land.
Og kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun ønsket og ba om, foruten det hun hadde brakt til kongen. Så vendte hun om og dro til sitt land, hun og tjenerne hennes.
Vekten av det gullet som kom til Salomo på ett år, var seks hundre og sekstiseks talenter gull.
Foruten det som de handelsreisende og kjøpmennene brakte inn, kom også alle kongene i Arabia og stattholderne i landet med gull og sølv til Salomo.
Kong Salomo laget to hundre store skjold av uthamret gull; seks hundre sjekel uthamret gull gikk med til hvert skjold.
Han laget også tre hundre små skjold av uthamret gull; tre hundre sjekel gull gikk med til hvert skjold. Kongen satte dem i Libanon-skoghuset.
Kongen laget en stor elfenbenstrone og overtrakk den med rent gull.
Tronen hadde seks trinn, og en fotskammel av gull var fastgjort til tronen. Det var armlener på begge sider av setet, og to løver sto ved armlenene.
Og tolv løver sto der på de seks trinnene, på begge sider. Noe slikt var aldri blitt laget i noe annet kongerike.
Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanon-skoghuset var av fint gull; sølv ble ikke regnet for noe i Salomos dager.
For kongen hadde skip som fór til Tarsis sammen med Hurams tjenere. Én gang hvert tredje år kom Tarsis-skipene og førte med seg gull og sølv, elfenben, aper og påfugler.
Og kong Salomo ble større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.
Og alle jordens konger søkte Salomos åsyn for å høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte.
Og hver av dem brakte sin gave: sølvkar og gullkar, klær, våpen og krydderier, hester og muldyr, år etter år.
Salomo hadde fire tusen stallplasser for hester og stridsvogner, og tolv tusen ryttere; dem plasserte han i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.
Han rådet over alle kongene fra elven til filisternes land og helt til Egypts grense.
Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like vanlig som stein, og sedertrærne gjorde han så tallrike som morbærtrærne i lavlandet.
Og de innførte hester til Salomo fra Egypt og fra alle landene.
Resten av Salomos historie, fra først til sist, står ikke det skrevet i profeten Natans krønike, i profetien til Ahia fra Sjilo og i seeren Jedos syner om Jeroboam, Nebats sønn?
Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel i førti år.
Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i sin far Davids by. Og hans sønn Rehabeam ble konge i hans sted.