Da alt dette var fullført, dro alle de israelittene som var til stede, ut til byene i Juda. De knuste steinstøttene, hogde ned Asjera-stolpene og rev ned offerhaugene og altrene i hele Juda og Benjamin, og i Efraim og Manasse, til de hadde gjort fullstendig ende på dem. Så vendte alle Israels barn tilbake, hver til sin eiendom i sine byer.
Hiskia fastsatte prestenes og levittenes skifter, skifte for skifte, hver mann etter sin tjeneste, både for prestene og levittene, til å bære fram brennoffer og fredsoffer, til å gjøre tjeneste, takke og love i portene til Herrens leir.
Og kongens andel av sin eiendom var til brennofrene: til brennofrene om morgenen og aftenen, og til brennofrene på sabbatene, nymånedagene og høytidene, slik det står skrevet i Herrens lov.
Og han sa til folket, til innbyggerne i Jerusalem, at de skulle gi prestene og levittene deres del, så de kunne holde fast ved Herrens lov.
Da befalingen spredte seg, ga Israels barn rikelig med førstegrøde av korn, most, olje og honning og av all markens grøde, og de bar fram tiende av alt i overflod.
Og de av Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, kom også de med tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gaver som var helliget til Herren deres Gud, og la dem i haug ved haug.
I den tredje måneden begynte de å legge grunnlaget for haugene, og i den sjuende måneden fullførte de dem.
Da Hiskia og høvdingene kom og så haugene, velsignet de Herren og hans folk Israel.
Da spurte Hiskia prestene og levittene om haugene.
Da sa ypperstepresten Asarja av Sadoks hus til ham: «Siden de begynte å bringe offergaven til Herrens hus, har vi spist oss mette og fått rikelig til overs. For Herren har velsignet sitt folk, og det som er igjen, er denne store mengden.»
Da sa Hiskia at de skulle gjøre i stand rom i Herrens hus, og de gjorde dem i stand.
De brakte trofast inn offergaven, tienden og de hellige gavene. Levitten Konanja var tilsynsmann over dem, og hans bror Sjimi var den nest øverste.
Og Jehiel, Asasja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja var tilsynsmenn under Konanja og hans bror Sjimi, etter pålegg fra kong Hiskia og Asarja, forstanderen for Guds hus.
Og levitten Kore, Jimnas sønn, som var dørvokter mot øst, hadde tilsyn med de frivillige gavene til Gud, for å dele ut Herrens offergave og de høyhellige gavene.
Under ham sto Eden, Minjamin, Jesjua, Sjemaja, Amarja og Sjekanja i prestenes byer, for i trofasthet å dele ut til sine brødre etter deres skifter, både til store og små.
Foruten dem av mannkjønn som var innført i slektsregistrene, fra treårsalderen og oppover – alle som kom til Herrens hus for den daglige plikten, til sin tjeneste i sine vakter etter sine avdelinger.
Og prestene ble ført inn i slektsregisteret etter sine fedrenehus, og levittene fra tjueårsalderen og oppover, etter sine vakter og sine skifter.
De ble innført i slektsregisteret sammen med alle sine små barn, sine koner, sine sønner og sine døtre, for hele forsamlingen; for i sin troskap helliget de seg til det hellige.
Og for Arons sønner, prestene, på beitemarkene rundt byene deres, var det i hver enkelt by menn som var utpekt ved navn til å dele ut porsjoner til alle av mannkjønn blant prestene, og til alle blant levittene som var innført i slektsregisteret.
Slik gjorde Hiskia i hele Juda, og han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren sin Guds åsyn.
Og i alt arbeid han begynte på i tjenesten for Guds hus, i loven og i budet for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han lyktes.