Hiskia ble konge da han var tjuefem år gammel, og i tjueni år regjerte han i Jerusalem. Hans mors navn var Abia, datter av Sakarja.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans far David hadde gjort.
I sitt første regjeringsår, i den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og satte dem i stand.
Så førte han prestene og levittene inn og samlet dem på den åpne plassen mot øst.
Og han sa til dem: «Hør på meg, levitter! Hellige dere nå, og hellige Herrens, deres fedres Guds hus, og før urenheten ut av helligdommen!
For våre fedre har handlet troløst og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ryggen til.
De har også stengt dørene til forhallen og slukket lampene; de har ikke brent røkelse og ikke ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overga dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
Og se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, våre døtre og våre koner er i fangenskap på grunn av dette.
Nå har jeg i sinne å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
Mine sønner, vær nå ikke forsømmelige! For dere har Herren utvalgt til å stå for hans åsyn og tjene ham, til å være hans tjenere og ofre røkelse.»
Da reiste levittene seg: Mahat, sønn av Amasai, og Joel, sønn av Asarja, av kehatittenes sønner; og av Meraris sønner: Kisj, sønn av Abdi, og Asarja, sønn av Jehallelel; og av gersjonittene: Joah, sønn av Simma, og Eden, sønn av Joah.
Og av Elisafans sønner Sjimri og Jeiel, og av Asafs sønner Sakarja og Mattanja.
Og av Hemans sønner Jehiel og Sjimi; og av Jedutuns sønner Sjemaja og Ussiel.
De samlet sine brødre og helliget seg, og de gikk inn, etter kongens befaling ved Herrens ord, for å rense Herrens hus.
Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det, og all urenheten de fant i Herrens tempel, bar de ut i forgården til Herrens hus. Der tok levittene imot den for å føre den ut til Kidron-bekken.
På den første dagen i den første måneden begynte de å hellige, og på den åttende dagen i måneden kom de til Herrens forhall. Så helliget de Herrens hus i åtte dager, og på den sekstende dagen i den første måneden fullførte de.
Så gikk de inn til kong Hiskia og sa: «Vi har renset hele Herrens hus, brennofferalteret med alle dets redskaper, og skuebrødsbordet med alle dets redskaper.
Og alle de kar som kong Ahas forkastet i sin regjeringstid i sin troløshet, har vi satt i stand og helliget; og se, de står nå foran Herrens alter.»
Tidlig neste morgen stod kong Hiskia opp, samlet byens ledere og gikk opp til Herrens hus.
Så brakte de sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker som syndoffer for riket, for helligdommen og for Juda; og han bød Arons sønner, prestene, å ofre dem på Herrens alter.
De slaktet oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret; så slaktet de værene og stenket blodet på alteret, og så slaktet de lammene og stenket blodet på alteret.
Så førte de syndofferbukkene fram for kongen og forsamlingen, og de la hendene sine på dem.
Prestene slaktet dem og brakte blodet deres til alteret som et syndoffer for å gjøre soning for hele Israel; for kongen hadde sagt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel.
Og han stilte opp levittene i Herrens hus med symbaler, harper og lyrer, etter påbud fra David og Gad, kongens seer, og profeten Natan; for påbudet var fra Herren, gitt ved hans profeter.
Så sto levittene med Davids instrumenter, og prestene med trompetene.
Da bød Hiskia at brennofferet skulle ofres på alteret. Og i samme stund som brennofferet begynte, begynte også sangen for Herren og trompetene, ledsaget av instrumentene til David, Israels konge.
Og hele forsamlingen kastet seg ned mens sangen lød og trompetene klang; alt dette varte til brennofferet var fullført.
Da de var ferdige med ofringen, knelte kongen og alle som var til stede sammen med ham, og de tilba.
Da sa kong Hiskia og stormennene til levittene at de skulle lovsynge Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de lovsang med glede, og de bøyde seg og tilba.
Da tok Hiskia til orde og sa: «Nå har dere innviet dere til Herren. Kom nær og bær fram slaktoffer og takkoffer til Herrens hus!» Og forsamlingen bar fram slaktoffer og takkoffer, og alle med et villig hjerte bar fram brennoffer.
Og tallet på brennofrene som forsamlingen brakte, var sytti okser, hundre værer og to hundre lam. Alt dette var brennoffer til Herren.
Og de hellige gavene var seks hundre storfe og tre tusen småfe.
Men prestene var for få, og de maktet ikke å flå alle brennofrene. Derfor hjalp deres brødre levittene dem inntil arbeidet var fullført og prestene hadde helliget seg; for levittene var mer oppriktige i hjertet til å hellige seg enn prestene.
Det var også en mengde brennoffer, sammen med fettet fra fredsofrene og drikkofrene til brennofferet. Slik ble tjenesten i Herrens hus satt i stand.
Og Hiskia og hele folket gledet seg over det Gud hadde beredt for folket, for saken hadde skjedd brått.