Ahas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David.
Men han vandret på Israels kongers veier og gjorde endog støpte bilder for Baalene.
Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal og brente sine sønner i ilden, etter avskyelighetene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.
Han ofret og brente røkelse på offerhaugene og på høydene og under hvert grønt tre.
Så overga Herren hans Gud ham i arameerkongens hånd. De slo ham og tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hånd, og han slo ham med et stort slag.
Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen mann på én dag, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
Og Sikri, en mektig kriger fra Efraim, drepte kongssønnen Maaseja, slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var nest etter kongen.
Og Israels barn bortførte fra sine brødre to hundre tusen kvinner, sønner og døtre som fanger; de tok også et stort bytte fra dem og førte byttet til Samaria.
Der var det en Herrens profet som het Oded. Han gikk ut for å møte hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: «Se, i sin harme over Juda har Herren, deres fedres Gud, gitt dem i deres hånd; men dere har drept dem med et raseri som har nådd helt til himmelen.
Og nå tenker dere å underkue Judas og Jerusalems barn til å bli slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv skyld nok overfor Herren deres Gud?
Så hør nå på meg og send tilbake fangene som dere har tatt fra brødrene deres, for Herrens brennende vrede er over dere.»
Da reiste noen av overhodene for Efraims barn seg mot dem som kom fra hæren: Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai.
Og de sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit inn! For dere har i sinne å øke våre synder og vår skyld, og slik føre skyld over oss for Herren. For vår skyld er stor, og en brennende vrede er over Israel.»
Da ga de væpnede mennene fra seg fangene og byttet foran høvdingene og hele forsamlingen.
Og de mennene som var utpekt ved navn, sto fram og tok seg av fangene. Alle blant dem som var nakne, kledde de med klær fra byttet; de ga dem klær og sko, mat og drikke, og salvet dem. Alle som var svake, satte de på esler og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til brødrene deres. Deretter vendte de tilbake til Samaria.
På den tid sendte kong Ahas bud til kongene av Assyria for at de skulle hjelpe ham.
For igjen kom edomittene og slo Juda og førte bort fanger.
Og filisterne falt inn i byene i lavlandet og i Negev i Juda, og de inntok Bet-Sjemesj, Ajjalon, Gederot, Soko med landsbyene sine, Timna med landsbyene sine og Gimso med landsbyene sine, og de bosatte seg der.
For Herren ydmyket Juda på grunn av Ahas, Israels konge, for han hadde sluppet tøylesløsheten løs i Juda og vist stor troløshet mot Herren.
Da kom Tilgat-Pilneser, kongen av Assyria, mot ham; han trengte ham og styrket ham ikke.
For Ahas plyndret Herrens hus og kongens hus og høvdingene og ga det til assyrerkongen, men det hjalp ham ikke.
Og i den tid han var i nød, var han enda mer troløs mot Herren – han, kong Ahas.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: «Siden arameerkongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de kan hjelpe meg.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
Ahas samlet karene i Guds hus og hogg dem i stykker. Han stengte dørene til Herrens hus og laget seg altere i hvert hjørne i Jerusalem.
Og i hver eneste by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse for andre guder, og vakte vrede hos Herren, sine fedres Gud.
Det som ellers er å fortelle om ham og alle hans veier, både de første og de siste, se, det er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
Og Ahas la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem; for de førte ham ikke til Israels kongers graver. Og hans sønn Hiskia ble konge i hans sted.