Hans sønn Josjafat ble konge i hans sted, og han styrket seg mot Israel.
Han la hærstyrker i alle Judas befestede byer, og han satte garnisoner i Judas land og i de byene i Efraim som hans far Asa hadde inntatt.
Og Herren var med Josjafat, for han vandret på sin far Davids første veier og søkte ikke til baalene,
men han søkte sin fars Gud og vandret i hans bud, og ikke etter Israels gjerninger.
Og Herren grunnfestet kongedømmet i hans hånd, og hele Juda ga Josjafat gaver, så han fikk rikdom og ære i overflod.
Hans hjerte ble frimodig på Herrens veier, og han fjernet dessuten offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
I sitt tredje regjeringsår sendte han sine stormenn, Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja, for å undervise i Judas byer.
Og sammen med dem levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonja, levittene, og sammen med dem prestene Elisjama og Joram.
De underviste i Juda og hadde Herrens lovbok med seg. De dro rundt i alle byene i Juda og underviste folket.
Og frykt for Herren kom over alle rikene i de landene som lå rundt omkring Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.
Og fra filisterne brakte de gaver til Josjafat, og sølv som skatt. Også araberne brakte ham småfe: sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukker.
Slik vokste Josjafat og ble stadig mektigere, helt til han ble overmåte stor, og han bygde borger og forrådsbyer i Juda.
Han hadde store forråd i Judas byer og krigsmenn, tapre stridsmenn, i Jerusalem.
Og dette var deres mønstring etter deres fedrenehus: For Juda var høvedsmennene over tusen: høvedsmannen Adna, og med ham tre hundre tusen djerve stridsmenn.
Og ved siden av ham var høvedsmannen Johanan, og med ham to hundre og åtti tusen.
Og ved siden av ham Amasja, Sikris sønn, som frivillig ga seg til Herren, og med ham to hundre tusen djerve stridsmenn.
Fra Benjamin var Eljada, en djerv stridsmann, og med ham to hundre tusen mann væpnet med bue og skjold.
Og ved siden av ham Josabad, og med ham hundre og åtti tusen mann, rustet til strid.
Disse var de som tjente kongen, foruten dem som kongen hadde lagt i festningsbyene i hele Juda.