Profetsønnene sa til Elisja: «Se, stedet der vi sitter foran deg, er for trangt for oss.
La oss gå til Jordan og hente hver sin bjelke derfra, og der lage oss et sted å bo.» Han sa: «Gå!»
Da sa en av dem: «Vær så snill og gå med dine tjenere.» Han svarte: «Jeg skal gå.»
Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, felte de trær.
Men da en av dem holdt på å felle bjelken, falt jernet i vannet. Da ropte han og sa: «Akk, min herre! Det var jo lånt!»
Da sa gudsmannen: «Hvor falt den?» Han viste ham stedet. Da hogg han av et stykke tre og kastet det dit, og han fikk jernet til å flyte opp.
Og han sa: «Ta den opp!» Så rakte han ut hånden og tok den.
Kongen av Aram lå i krig med Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: «På det og det stedet skal min leir være.»
Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: «Vokt deg for å dra forbi dette stedet, for der drar arameerne ned.»
Da sendte Israels konge folk til det stedet som gudsmannen hadde sagt ham og advart ham om, og han voktet seg der. Dette skjedde ikke bare én eller to ganger.
Da ble Arams konges hjerte rystet av uro over dette. Han kalte tjenerne sine til seg og sa til dem: «Kan dere ikke si meg hvem av våre egne som holder med Israels konge?»
Da sa en av tjenerne hans: «Nei, min herre konge! Det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i ditt sovekammer.»
Da sa han: «Gå og se hvor han er, så jeg kan sende ut folk og gripe ham.» Og det ble meldt ham: «Se, han er i Dotan.»
Da sendte han dit hester og vogner og en stor hær. De kom ved nattetid og omringet byen.
Gudsmannens tjener sto tidlig opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Da sa hans dreng til ham: «Akk, min herre, hva skal vi gjøre?»
Han sa: «Frykt ikke, for de som er med oss, er flere enn de som er med dem.»
Og Elisja ba og sa: «Herre, åpne hans øyne så han kan se!» Da åpnet Herren guttens øyne, og han så, og se: Fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja.
Da de kom ned mot ham, ba Elisja til Herren og sa: «Slå dette folket med blindhet!» Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
Da sa Elisja til dem: «Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg lede dere til den mannen dere leter etter.» Så førte han dem til Samaria.
Da de var kommet inn i Samaria, sa Elisja: «Herre, åpne øynene på disse, så de kan se!» Og Herren åpnet øynene deres, og de så, og se, de var midt i Samaria.
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg hugge dem ned, min far? Skal jeg hugge dem ned?»
Han svarte: «Du skal ikke hugge dem ned. Hugger du vel ned dem du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.»
Han beredte et stort måltid for dem, og de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Siden kom det ikke flere arameiske herjeflokker inn i Israels land.
Etter dette hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
Det ble en stor hungersnød i Samaria. Og se, de beleiret byen helt til et eselhode kostet åtti sjekel sølv, og en kvart kab duemøkk kostet fem sjekel sølv.
Da Israels konge gikk bortover muren, ropte en kvinne til ham og sa: «Hjelp, min herre konge!»
Han svarte: «Hjelper ikke Herren deg, hvorfra skal jeg hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?»
Og kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: ‘Gi sønnen din, så skal vi ete ham i dag, og sønnen min skal vi ete i morgen.’
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: ‘Gi hit din sønn, så vi kan spise ham.’ Men hun gjemte sin sønn.»
Da kongen hørte kvinnens ord, sønderrev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekk innerst mot kjødet.
Og han sa: «Måtte Gud gjøre så mot meg og enda mer, om hodet til Elisja, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag!»
Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann i forveien; men før sendebudet kom fram til ham, sa han til de eldste: «Ser dere at denne mordersønnen har sendt bud for å ta hodet mitt? Se, når sendebudet kommer: Steng døren og press ham tilbake med den! Er ikke lyden av hans herres trinn bak ham?»
Mens han ennå talte med dem, se, da kom budet ned til ham. Og han sa: «Se, denne ulykken er fra Herren! Hvorfor skal jeg vente lenger på Herren?»