I det tredje året da Hosea, sønn av Ela, var Israels konge, ble Hiskia, sønn av Ahas, konge over Juda.
Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte tjueni år i Jerusalem. Hans mors navn var Abi, datter av Sakarja.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i alt slik hans far David hadde gjort.
Han fjernet offerhaugene, slo steinstøttene i stykker, hogg ned Asjera-stolpen og knuste bronseslangen som Moses hadde laget. For helt til de dager hadde Israels barn brent røkelse for den, og man kalte den Nehusjtan.
Til Herren, Israels Gud, satte han sin lit, og etter ham har det ikke vært hans like blant alle Judas konger, heller ikke blant dem som var før ham.
Han holdt fast ved Herren, vek ikke fra ham, og holdt hans bud som Herren hadde befalt Moses.
Og Herren var med ham; i alt han dro ut på, hadde han framgang. Han gjorde opprør mot assyrerkongen og tjente ham ikke.
Han slo filisterne helt til Gaza og områdene rundt, fra vakttårn til befestet by.
I kong Hiskias fjerde år – det var det sjuende året for Hosea, Elas sønn, Israels konge – dro Salmanassar, kongen av Assyria, opp mot Samaria og beleiret den.
Etter tre år inntok de den. I Hiskias sjette år, som var det niende året til Hosea, Israels konge, ble Samaria inntatt.
Og kongen av Assyria bortførte Israel til Assyria og bosatte dem i Halah og ved Habor, Gozans elv, og i Medias byer.
Fordi de ikke hørte på Herren deres Guds røst, men overtrådte hans pakt — alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de verken hørte eller gjorde etter det.
I kong Hiskias fjortende år dro Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
Da sendte Hiskia, kongen av Juda, bud til kongen av Assyria i Lakisj og sa: «Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg! Det du legger på meg, skal jeg bære.» Da påla kongen av Assyria Hiskia, kongen av Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
Og Hiskia ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
På den tiden hogg Hiskia av dørene i Herrens tempel og søylene som Hiskia, Judas konge, hadde forgylt, og ga dem til assyrerkongen.
Så sendte assyrerkongen Tartan, Rabsaris og Rabsjake med en stor hær fra Lakisj til kong Hiskia i Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem; de dro opp, kom fram og stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, på veien til vaskerens mark.
De ropte på kongen, og Eljakim, Hilkias sønn, slottshøvdingen, gikk ut til dem, og Sjebna, statsskriveren, og Joah, Asafs sønn, kansleren.
Og Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten som du setter din lit til?»
Du sier at bare tomme ord er råd og styrke til krig. Hvem setter du nå din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Nå, se, du stoler på denne knekte rørstaven, på Egypt; om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
Men om dere sier til meg: «Vi setter vår lit til Herren vår Gud» – er det ikke ham hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: «Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem»?
Så inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til å ri på dem.
Hvordan kan du da drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Og du stoler på Egypt for å få vogner og ryttere!
Er det vel uten Herren at jeg nå har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal nå til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Tal ikke til oss på judeisk så folket på muren hører det!»
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som skal ete sin egen møkk og drikke sin egen urin sammen med dere?»
Så trådte Rabsjake fram og ropte med høy røst på judeisk; han talte og sa: Hør den store kongens ord, kongen av Assyria!
Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å redde dere ut av hans hånd.
Og la ikke Hiskia få dere til å sette deres lit til Herren når han sier: Herren skal sannelig redde oss, og denne byen skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd.
Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen av Assyria: Slutt fred med meg og kom ut til meg, så skal hver og en spise av sin vinstokk og sitt fikentre, og drikke vann fra sin egen brønn.
Inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oljetrær og honning. Lev, så skal dere ikke dø! Hør ikke på Hiskia, for han forfører dere ved å si: «Herren vil frelse oss!»
Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivvas guder? Har de vel reddet Samaria ut av min hånd?
Hvem blant alle landenes guder har reddet sitt land ut av min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem ut av min hånd?
Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens bud lød: «Dere skal ikke svare ham.»
Så kom Eljakim, Hilkias sønn, slottshøvdingen, og Sjebna, skriveren, og Joah, Asafs sønn, kansleren, til Hiskia med sønderrevne klær, og de meldte ham Rabsjakes ord.