Joasj var sju år gammel da han ble konge.
I Jehus sjuende år ble Joasj konge, og han regjerte førti år i Jerusalem. Hans mors navn var Sibja fra Be'er-Sjeba.
Joasj gjorde det rette i Herrens øyne i alle de dager presten Jojada rettledet ham.
Bare offerhaugene ble ikke tatt bort; folket ofret og brente fremdeles røkelse på offerhaugene.
Joasj sa til prestene: «Alt det hellige sølvet som blir brakt inn i Herrens hus – gangbart sølv for hver mann, sølv for hver person etter hans taksering, og alt det sølvet som det stiger opp i en manns hjerte å bringe til Herrens hus –
det skal prestene ta imot, hver fra sin kjenning, og de skal utbedre skadene på huset, overalt der det finnes en skade.»
Men i kong Joasjs tjuetredje år hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på huset.
Da kalte kong Joasj på presten Jojada og på prestene og sa til dem: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på huset? Ta nå ikke lenger imot sølv fra deres bekjente, men gi det til utbedring av huset.»
Prestene samtykte i å ikke ta imot sølv fra folket, og heller ikke utbedre skadene på huset.
Presten Jojada tok en kiste, boret et hull i lokket på den og satte den ved siden av alteret, på høyre side når man går inn i Herrens hus. Der la prestene som voktet dørterskelen, alt sølvet som ble brakt til Herrens hus.
Når de så at det var mye sølv i kisten, kom kongens skriver og ypperstepresten opp; de bandt det sammen og telte sølvet som fantes i Herrens hus.
Og de ga det opptalte sølvet i hendene på dem som utførte arbeidet og hadde tilsynet med Herrens hus, og de betalte det ut til tømrerne og bygningsmennene som arbeidet på Herrens hus.
Og til murerne og steinhoggerne, og til innkjøp av trevirke og hogd stein for å utbedre skadene på Herrens hus, og til alt som ble lagt ut på huset for å sette det i stand.
Men det ble ikke laget sølvfat, lysesakser, skåler, trompeter eller noen kar av gull eller sølv til Herrens hus av det sølvet som ble brakt inn i Herrens hus.
For de ga det til dem som utførte arbeidet, og de utbedret Herrens hus med det.
De krevde ikke regnskap av mennene som de overlot sølvet til for å gi det til dem som utførte arbeidet, for de handlet i troskap.
Sølv fra skyldoffer og sølv fra syndofre ble ikke brakt inn i Herrens hus; det tilfalt prestene.
Da dro Hasael, kongen av Aram, opp og kjempet mot Gat og inntok den. Så satte Hasael seg fore å dra opp mot Jerusalem.
Da tok Joasj, kongen av Juda, alle de hellige gavene som hans fedre Josjafat, Joram og Ahasja, Judas konger, hadde helliget, og sine egne hellige gaver og alt gullet som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Hasael, kongen av Aram; og han trakk seg bort fra Jerusalem.
Og resten av Joasjs gjerninger og alt han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?
Da reiste hans tjenere seg og stiftet en sammensvergelse, og de slo Joasj i Bet-Millo, som går ned til Silla.
Og Josakar, sønn av Sjimat, og Josabad, sønn av Sjomer, hans tjenere, slo ham, og han døde. De gravla ham hos hans fedre i Davidsbyen, og hans sønn Amasja ble konge i hans sted.