Å uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere til ikke å lyde sannheten, dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet blant dere?
Bare dette vil jeg få vite av dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved troens forkynnelse?
Er dere så uforstandige? Dere som begynte i Ånden, vil dere nå fullende i kjødet?
Har dere lidt så mye forgjeves – om det da virkelig er forgjeves?
Han som altså gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre i tro?
Likesom Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Derfor skal dere vite at de som er av tro, de er Abrahams sønner.
Og da Skriften forutså at Gud rettferdiggjør folkeslagene ved tro, forkynte den på forhånd evangeliet for Abraham: «I deg skal alle folkeslag velsignes.»
Så blir da de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: «Forbannet er enhver som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, for å gjøre det.»
Men at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart, for: «Den rettferdige skal leve av tro.»
Men loven er ikke av tro, men: Det mennesket som gjør dem, skal leve ved dem.
Kristus løskjøpte oss fra lovens forbannelse, idet han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: «Forbannet er hver den som henger på et tre.»
for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få løftet om Ånden.
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes stadfestede pakt er det ingen som opphever eller legger noe til.
Men det var til Abraham og hans ætt at løftene ble gitt. Han sier ikke: «Og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «Og til din ætt» – som er Kristus.
Men dette sier jeg: En pakt som på forhånd er stadfestet av Gud med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den skulle gjøre løftet til intet.
For dersom arven er av lov, er den ikke lenger av løfte; men til Abraham har Gud skjenket den ved løfte.
Hva skulle da loven til? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, inntil den ætt kom som løftet var gitt til. Den ble forordnet ved engler, ved en mellommanns hånd.
Men en mellommann er ikke bare for én; Gud derimot er én.
Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis det var gitt en lov som kunne gjøre levende, ville rettferdigheten virkelig ha kommet av loven.
Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at løftet ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt dem som tror.
Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt til den tro som skulle åpenbares.
Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under en tuktemester.
For dere er alle Guds sønner ved troen på Kristus Jesus.
For så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.
Men hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løfte.