Ve blodstaden, helt igjennom full av løgn og ran! Rovet viker aldri.
Svepesmell og hjulenes bulder, galopperende hester og hoppende vogner.
Ryttere stormer fram, flammende sverd og lynende spyd! En mengde av drepte og dynger av lik, det er ingen ende på de døde kroppene; de snubler over likene deres.
For den store utukten til skjøgen, den fagre, en mester i trolldom, hun som selger folkeslag ved sin utukt og slekter ved sine trolldomskunster.
Se, jeg er imot deg, sier hærskarenes Herre. Jeg vil løfte skjørtet ditt opp over ansiktet ditt og vise folkeslag din nakenhet og riker din skam.
Jeg vil kaste avskyeligheter på deg, vanære deg og gjøre deg til et skuespill.
Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Ødelagt er Ninive! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg søke etter trøstere til deg?»
Er du bedre enn No-Amon, som tronte ved Nilens strømmer med vann rundt omkring seg, hun som hadde havet til voll og havet som mur?
Kusj og Egypt var hennes styrke, og det uten ende; Put og libyerne var din hjelp.
Også hun gikk i landflyktighet, i fangenskap; også hennes småbarn ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme menn kastet de lodd, og alle hennes stormenn ble bundet i lenker.
Også du skal bli drukken, du skal være skjult; også du skal søke tilflukt fra fienden.
Alle dine festninger er som fikentrær med tidligfiken; rystes de, faller de i munnen på den som spiser.
Se, ditt folk er som kvinner i din midte; for dine fiender står ditt lands porter vidåpne; ild har fortært dine bommer.
Øs opp vann til beleiringen, styrk dine festninger! Gå ut i gjørmen og stamp i leiren, ta tak i teglsteinsformen!
Der skal ilden fortære deg, sverdet skal utrydde deg; det skal ete deg som gresshoppelarver. Gjør deg tallrik som gresshoppelarver, gjør deg tallrik som gresshopper!
Du har gjort dine handelsmenn flere enn himmelens stjerner; gresshoppen kaster sin ham og flyr av sted.
Dine fyrster er som gresshopper, og dine høvdinger som en gresshoppesverm; de slår leir ved steingjerdene på en kald dag. Solen går opp, og de flyr bort; ingen vet hvor de er.
Dine hyrder slumrer, Assurs konge! Dine stormenn ligger i ro; ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.
Det er ingen lindring for ditt brudd, uhelbredelig er ditt sår. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap uopphørlig gått ut over?