Så svarte Job Herren og sa:
Jeg vet at du makter alt, og at ingen plan er umulig for deg.
Hvem er den som tilslører råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om det jeg ikke forsto, om underfulle ting som var meg for underlige, og som jeg ikke kjente til.
Hør nå, så vil jeg tale; jeg vil spørre deg, og du skal lære meg.
Jeg hadde bare hørt om deg med øret, men nå har mitt øye sett deg.
Derfor tar jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
Etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: «Min vrede brenner mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.
Ta nå sju okser og sju værer og gå til min tjener Job, og ofre et brennoffer for dere selv. Og Job, min tjener, skal be for dere; for ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med dere etter deres dårskap. For dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.»
Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama og gjorde som Herren hadde talt til dem, og Herren tok nådig imot Job.
Og Herren vendte Jobs skjebne da han ba for vennene sine, og Herren ga Job dobbelt så mye som alt han hadde eid.
Da kom alle hans brødre og alle hans søstre og alle som kjente ham fra før, til ham, og de spiste brød med ham i hans hus. De viste ham medfølelse og trøstet ham over all den ulykke Herren hadde brakt over ham, og hver av dem ga ham en kesita og en gullring.
Og Herren velsignet Jobs siste tid mer enn hans første, og han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper.
Og han fikk sju sønner og tre døtre.
Og han ga den første navnet Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk.
Det fantes ikke så vakre kvinner som Jobs døtre i hele landet; og deres far ga dem arv midt blant deres brødre.
Etter dette levde Job hundre og førti år, og han så sine barn og sine barnebarn, fire slektsledd.
Og Job døde, gammel og mett av dager.