Det var en mann i landet Us som het Job. Han var ulastelig og rettskaffen; han fryktet Gud og vek fra det onde.
Han fikk sju sønner og tre døtre.
Hans buskap var sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper, og han hadde et svært stort tjenerskap. Denne mannen var større enn alle Østens barn.
Hans sønner pleide å holde gjestebud, hver i sitt hus på sin dag, og de sendte bud og innbød sine tre søstre til å spise og drikke sammen med dem.
Når gjestebudsdagene hadde gått sin omgang, sendte Job bud og helliget dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer etter tallet på dem alle; for Job sa: «Kanskje mine sønner har syndet og forbannet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.
Så hendte det en dag at Guds sønner kom for å tre fram for Herren, og blant dem kom også Satan.
Herren sa til Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren og sa: «Jeg har streifet omkring på jorden og vandret på den.»
Da sa Herren til Satan: «Har du lagt merke til min tjener Job? For det finnes ingen som ham på jorden, en ulastelig og rettskaffen mann som frykter Gud og viker fra det onde.»
Da svarte Satan Herren og sa: «Mon Job frykter Gud for intet?
Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som er hans, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt seg utover i landet.
Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt han eier. Sannelig, han vil forbanne deg like opp i ansiktet.»
Da sa Herren til Satan: «Se, alt han eier, er i din hånd; bare mot ham selv må du ikke strekke ut din hånd.» Så gikk Satan ut fra Herrens åsyn.
Så hendte det en dag at hans sønner og døtre spiste og drakk vin i sin eldste brors hus.
Da kom en budbringer til Job og sa: «Oksene pløyde, og eselhoppene beitet ved siden av dem.
Da falt sabeerne over dem og tok dem, og tjenerne hogg de ned med sverdets egg. Bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.»
Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Guds ild falt fra himmelen og brente småfeet og tjenerne og fortærte dem. Bare jeg alene slapp unna for å melde deg det.»
Mens han ennå talte, kom en tredje og sa: «Kaldeerne delte seg i tre flokker, overfalt kamelene og tok dem. Tjenerne hogg de ned med sverdets egg; bare jeg alene slapp unna for å melde det til deg.»
Mens han ennå talte, kom en annen og sa: «Dine sønner og døtre spiste og drakk vin i sin eldste brors hus.
Og se, en stor vind kom fra den andre siden av ørkenen og traff husets fire hjørner, så det falt sammen over de unge, og de døde. Og bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.»
Da reiste Job seg, rev i stykker kappen sin, klipte håret på hodet sitt, falt til jorden og tilba.
Og han sa: «Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Herren ga, og Herren tok; Herrens navn være velsignet!»
I alt dette syndet ikke Job, og han tilla ikke Gud noe usømmelig.