Igjen vendte jeg meg og så på all den undertrykkelse som skjer under solen. Se, de undertryktes tårer! Det var ingen som trøstet dem. I deres undertrykkeres hånd er det makt, og det var ingen som trøstet dem.
Da priste jeg de døde, de som allerede er døde, mer enn de levende som ennå er i live.
Men bedre enn dem begge er den som ennå ikke har vært til, som ikke har sett det onde verket som gjøres under solen.
Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet kommer av en manns misunnelse mot sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Dåren folder hendene og eter sitt eget kjød.
Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag etter vind.
Og jeg vendte meg om og så tomhet under solen.
Det er en som er alene og ikke har noen annen, verken sønn eller bror har han; det er ingen ende på alt hans strev, og hans øye blir ikke mett av rikdom. «For hvem strever jeg og nekter min sjel det gode?» Også dette er tomhet og en ond plage.
To er bedre enn én, for de har god lønn for sitt strev.
For om de faller, kan den ene reise sin felle opp. Men ve den som faller alene, for det er ingen annen til å reise ham opp.
Også når to ligger sammen, blir de varme; men hvordan kan én bli varm alene?
Og om noen kan overvelde den som er alene, kan to stå imot ham; og en tretvunnet tråd ryker ikke så snart.
Bedre er en fattig og vis ungdom enn en gammel og dåraktig konge, som ikke lenger vet å la seg advare.
For fra fengselet gikk han ut for å bli konge, for selv i sitt kongedømme var han født fattig.
Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den andre unge mannen som skulle stå i hans sted.
Det var ingen ende på alt folket, på alle dem han stod i spissen for. Men heller ikke de som kommer etter skal glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
Vokt din fot når du går til Guds hus! Å være nær for å lytte er bedre enn å bære fram offer slik dårer gjør, for de vet ikke at de gjør ondt.