Alt har sin tid, og en tid er det for hvert forehavende under himmelen.
En tid for å fødes og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
En tid for å drepe og en tid for å lege, en tid for å rive ned og en tid for å bygge.
En tid for å gråte og en tid for å le, en tid for å sørge og en tid for å danse.
En tid for å kaste steiner og en tid for å samle steiner; en tid for å favne og en tid for å holde seg fjernt fra favntak.
En tid for å søke og en tid for å miste, en tid for å gjemme og en tid for å kaste.
En tid for å rive i stykker og en tid for å sy sammen, en tid for å tie og en tid for å tale.
En tid for å elske og en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.
Hva vinning har den som arbeider, av sitt strev?
Jeg så det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å streve med.
Alt har han gjort vakkert i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men slik at mennesket ikke kan utgrunne det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
Jeg skjønte at det ikke finnes noe annet godt for dem enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv.
Og også at ethvert menneske spiser og drikker og ser det gode i alt sitt strev – det er en Guds gave.
Jeg skjønte at alt det Gud gjør, det skal bestå til evig tid. Intet kan legges til det, og intet kan tas fra det. Og Gud har gjort det slik at de skal frykte for hans ansikt.
Det som er, har allerede vært, og det som skal bli, har allerede vært; og Gud søker opp igjen det forgangne.
Videre så jeg under solen: På rettens sted, der var ugudeligheten, og på rettferdighetens sted, der var ugudeligheten.
Jeg sa i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den ugudelige, for det er en tid for hvert foretagende og for hver gjerning der.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barn: Gud prøver dem for at de skal se at de i seg selv er dyr.
For menneskenes barns skjebne og dyrenes skjebne er én og samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre, og én og samme livsånde har de alle. Mennesket har intet fortrinn fremfor dyret, for alt er tomhet.
Alt går til ett sted; alt er blitt til av støvet, og alt vender tilbake til støvet.
Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og om dyrets ånd farer nedover til jorden?
Og jeg så at intet er bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham til å se hva som skal skje etter ham?