Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble hendene hans slappe, og hele Israel ble forferdet.
Sauls sønn hadde to menn som var høvedsmenn for streifflokker; den ene het Baana og den andre Rekab. De var sønner av beerotitten Rimmon, av Benjamins barn. For også Beerot ble regnet med til Benjamin.
Beerotittene flyktet til Gittajim, og der har de bodd som fremmede helt til denne dag.
Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føtter. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel. Fostermoren hans løftet ham opp og flyktet, men i hastverket med å flykte, falt han og ble lam. Hans navn var Mefibosjet.
Så dro sønnene til beerotitten Rimmon, Rekab og Baana, av sted; de kom til Isjbosjets hus da dagen var på det heteste, mens han lå og hvilte middag.
De kom helt inn i midten av huset for å hente hvete, og stakk ham i underlivet. Så slapp Rekab og hans bror Baana unna.
De kom inn i huset mens han lå på sengen i sitt sovekammer, og de slo ham og drepte ham og hogg hodet av ham. De tok hodet hans og gikk hele natten langs veien gjennom Araba.
De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet. I dag har Herren gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt.»
Da svarte David Rekab og hans bror Baana, sønnene til beerotitten Rimmon, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd ut min sjel fra all trengsel:»
Den som meldte til meg og sa: «Se, Saul er død», og som i egne øyne trodde han kom med et gledesbud, ham grep jeg og drepte i Siklag – det var den lønnen jeg ga ham for gledesbudet.
Hvor mye mer da, når ugudelige menn har myrdet en rettferdig mann i hans eget hus, på hans leie – skulle jeg ikke nå kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra landet?
David befalte sine unge menn, og de slo dem i hjel. De hogg hendene og føttene av dem og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men Isjbosjets hode tok de og begravde i Abners grav i Hebron.