En kvinne blant konene til profetsønnene ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Men nå kommer kreditoren for å ta mine to barn til slaver.»
Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg: Hva har du i huset?» Hun svarte: «Din slavekvinne har ingenting i huset utenom en krukke med olje.»
Da sa han: Gå ut og be alle dine naboer om å få låne tomme kar, ikke for få.
Gå inn og lukk døren etter deg og dine sønner. Hell i alle disse karene, og sett dem bort etter hvert som de blir fulle.
Så gikk hun fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner. De bar karene fram til henne, og hun helte i.
Og da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg enda et kar!» Han sa til henne: «Det er ikke flere kar.» Da stanset oljen.
Hun kom og fortalte det til gudsmannen, og han sa: «Gå og selg oljen og betal din gjeld; så kan du og sønnene dine leve av det som blir til overs.»
En dag skjedde det at Elisja dro over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun nødet ham til å spise hos seg. Og hver gang han siden dro forbi, tok han inn der for å spise.
Hun sa til sin mann: «Se, jeg vet at han som stadig går forbi oss, er en hellig Guds mann.»
«La oss bygge et lite takkammer med murvegger og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake til ham der. Når han så kommer til oss, kan han ta inn der.»
Så skjedde det en dag at han kom dit; han gikk inn i takkammeret og la seg der.
Og han sa til Gehasi, sin tjener: «Kall på denne sjunemkvinnen!» Og han kalte på henne, og hun trådte fram for ham.
Han sa til ham: «Si nå til henne: Se, du har hatt all denne uro for vår skyld. Hva kan gjøres for deg? Er det noe å tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor midt iblant mitt folk.»
Da sa han: «Hva kan gjøres for henne?» Gehasi sa: «Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
Da sa han: «Kall på henne!» Han kalte på henne, og hun ble stående i døråpningen.
Da sa han: «Neste år på denne tiden skal du favne en sønn.» Men hun sa: «Nei, min herre, du Guds mann, lyv ikke for din slavekvinne!»
Og kvinnen ble med barn og fødte en sønn på denne fastsatte tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
Gutten vokste til, og en dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
Og han sa til sin far: «Mitt hode, mitt hode!» Da sa han til tjenestegutten: «Bær ham til hans mor!»
Han løftet ham opp og brakte ham til hans mor, og han satt på hennes knær til middag; da døde han.
Hun gikk opp og la ham på gudsmannens seng, lukket etter ham og gikk ut.
Så kalte hun på mannen sin og sa: «Send meg nå en av tjenerne og en av aseninnene, så vil jeg skynde meg til Guds mann og komme tilbake.»
Han sa: «Hvorfor går du til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat.» Hun sa: «Alt er vel.»
Så salte hun aseninnen og sa til tjenestegutten sin: «Driv på og gå av sted! Hold meg ikke tilbake i rittet, med mindre jeg sier det til deg.»
Så dro hun av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der er sjunemkvinnen!
Løp henne nå i møte og si til henne: Står det vel til med deg? Står det vel til med din mann? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Alt er vel.»
Da hun kom til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi trådte fram for å støte henne bort, men gudsmannen sa: «La henne være! For hennes sjel er bitter, og Herren har skjult det for meg og ikke kunngjort det for meg.»
Da sa hun: «Har jeg vel bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke narre meg?»
Da sa han til Gehasi: «Omgjord dine lender, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen, skal du ikke hilse på ham, og hilser noen på deg, skal du ikke svare ham. Legg staven min på guttens ansikt.»
Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke!» Da stod han opp og gikk etter henne.
Gehasi gikk i forveien for dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken lyd eller svar. Da vendte han tilbake og gikk ham i møte, og fortalte ham det og sa: «Gutten har ikke våknet.»
Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på sengen hans.
Så gikk han inn, lukket døren bak dem begge og ba til Herren.
Så steg han opp og la seg over gutten. Han la sin munn på hans munn, sine øyne på hans øyne og sine hender på hans hender. Han bøyde seg over ham, og guttens kjød ble varmt.
Han snudde seg og gikk fram og tilbake i huset, én gang hit og én gang dit. Så steg han opp og bøyde seg over ham. Da nøs gutten sju ganger og slo opp øynene.
Så kalte han på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemkvinnen.» Han kalte på henne, og hun kom inn til ham. Da sa han: «Ta din sønn!»
Hun kom og falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så løftet hun opp sønnen sin og gikk ut.
Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og mens profetsønnene satt foran ham, sa han til tjeneren sin: «Sett den store gryten over og kok en stuing til profetsønnene!»
Da gikk en ut på marken for å sanke urter. Han fant en villranke og plukket ville gresskar fra den, kappen sin full. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryten med stuingen, for de kjente dem ikke.
Så øste de opp for mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av stuingen, skrek de opp og ropte: «Døden er i gryten, du Guds mann!» Og de kunne ikke spise.
Da sa han: «Hent mel!» Og han kastet det i gryten og sa: «Øs opp for folket, så de kan spise.» Og det var ikke lenger noe skadelig i gryten.
En mann kom fra Baal-Sjalisja og brakte Guds mann brød av førstegrøden, tjue byggbrød og nyhøstet korn i skreppen sin. Da sa han: «Gi det til folket, så de kan spise!»
Men tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Da sa han: «Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
Så satte han det fram for dem, og de spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.