Vend om, vend om, Sulammit! Vend om, vend om, så vi får se på deg! Hva vil dere se på Sulammit? Som dansen ved Mahanajim!
Hvor vakre dine skritt er i sandaler, du fyrstedatter! Dine lårs rundinger er som smykker, et verk av en mesters hender.
Din navle er en rund skål, må den aldri mangle krydret vin. Din mage er en hvetehaug, omkranset av liljer.
Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger av en gaselle.
Din hals er som et tårn av elfenben, dine øyne er som dammene i Hesjbon ved porten til Bat-Rabbim. Din nese er som Libanons tårn, som skuer mot Damaskus.
Ditt hode reiser seg over deg som Karmel, og dine lokker er som purpur; en konge er fanget i lokkene.
Hvor vakker du er, og hvor herlig du er, du elskede, blant gledene!
Denne din skikkelse ligner et palmetre, og dine bryster er som drueklaser.
Jeg sa: Jeg vil stige opp i palmetreet, jeg vil gripe tak i dets grener. La dine bryster være som vintreets klaser, og duften av din ånde som epler.
Din gane er som den beste vin, som flyter jevnt til min elskede og glir over sovendes lepper.
Jeg er min elskedes, og hans lengsel er etter meg.
Kom, min elskede, la oss dra ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
La oss gå tidlig til vingårdene, la oss se om vintreet har knoppet, om blomsten har åpnet seg, om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags utsøkte frukter, både nye og gamle. Min elskede, jeg har gjemt dem til deg.