Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.
Og Rut, moabittinnen, sa til Noomi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke aks etter ham som jeg finner nåde hos.» Hun sa til henne: «Gå, min datter!»
Så gikk hun av sted og kom og sanket aks på åkeren etter høstfolkene. Og det traff seg slik at åkerstykket tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
Og se, Boas kom fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» Og de svarte ham: «Herren velsigne deg!»
Og Boas sa til sin tjener, som var satt over høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte og sa: «Det er en ung moabittkvinne, hun som vendte tilbake med Noomi fra Moabs marker.»
Hun sa: «La meg få sanke og samle aks mellom kornbåndene etter høstfolkene.» Så kom hun og har stått her fra i morges og helt til nå; hun har bare sittet en liten stund i huset.
Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke bort for å sanke aks på noen annen åker, og gå heller ikke herfra, men hold deg nær til mine tjenestejenter.»
Hold øynene dine på åkeren der de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke befalt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og blir du tørst, så gå bort til vannkarene og drikk av det de unge mennene øser opp.
Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?»
Boas svarte og sa til henne: «Det er blitt meg fortalt alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland og dro til et folk som du ikke kjente fra før.»
Må Herren gjengjelde din gjerning, og måtte din lønn bli full fra Herren, Israels Gud, som du er kommet til for å søke ly under hans vinger.
Hun sa: «Måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt til din slavekvinnes hjerte, enda jeg ikke er som en av dine slavekvinner.»
Da det ble tid for måltidet, sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp ditt stykke i vineddiken!» Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste og ble mett, og hadde enda til overs.
Da hun reiste seg for å sanke, bød Boas sine tjenere og sa: «Også mellom kornbåndene skal hun få sanke, og dere skal ikke ydmyke henne.»
Dere skal også trekke ut aks fra kornbåndene til henne og la dem ligge, så hun kan sanke dem opp, og dere skal ikke skjenne på henne.
Så sanket hun aks på åkeren helt til aftenen. Da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg.
Hun løftet det opp og gikk inn i byen, og svigermoren hennes så det hun hadde sanket. Så tok hun fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun hadde spist seg mett.
Da sa svigermoren hennes til henne: «Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg!» Og hun fortalte svigermoren hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: «Navnet på den mannen jeg har arbeidet hos i dag, er Boas.»
Da sa Noomi til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunn bort verken fra de levende eller fra de døde!» Og Noomi sa til henne: «Den mannen er en nær slektning av oss; han er en av våre løsere.»
Da sa Rut, moabittinnen: «Han sa også til meg: Hold deg til tjenestefolkene mine til de er ferdige med hele høsten min.»
Da sa Noomi til Rut, sin sønnekone: «Det er godt, min datter, at du går ut med tjenestejentene hans, så ingen plager deg på en annen åker.»
Så holdt hun seg til Boas’ tjenestejenter for å sanke aks, inntil bygghøsten og hvetehøsten var over. Og hun ble boende hos sin svigermor.