I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet. Da dro en mann fra Betlehem i Juda for å bo som fremmed i Moabs marker, han og hans kone og hans to sønner.
Mannen het Elimelek, hans kone Noomi og hans to sønner Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs marker og ble der.
Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
Og de tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa og den andre het Rut. Og de bodde der i omkring ti år.
Så døde også begge to, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen etter sine to sønner og sin mann.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og vendte tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Så dro hun ut fra stedet der hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne. Og de gikk av sted på veien for å vende tilbake til Juda land.
Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise dere miskunn, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.»
«Må Herren gi dere å finne hvile, hver i sin manns hus!» Så kysset hun dem, og de løftet røsten og gråt.
Og de sa til henne: «Nei, med deg vil vi vende tilbake til ditt folk.»
Da sa Noomi: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg vel ennå sønner i mitt morsliv som kan bli deres menn?»
Vend om, mine døtre, gå! For jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg så sa: Jeg har ennå håp, ja, om jeg så i natt fikk en mann og dertil fødte sønner,
skulle dere vente på dem til de ble voksne? Skulle dere for deres skyld stenge dere inne og leve uten mann? Nei, mine døtre! For det er mye bitrere for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.
Da løftet de sin røst og gråt igjen. Og Orpa kysset sin svigermor, men Rut klynget seg til henne.
Da sa hun: «Se, din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og til sin gud. Vend du også tilbake, og følg etter din svigerinne!»
Men Rut sa: «Tving meg ikke til å forlate deg og vende meg bort fra deg. For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»
Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren gjøre så mot meg, og enda mer, om noe annet enn døden skal skille meg fra deg.
Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne om det.
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i røre på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Da sa hun til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara! For Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.»
Rik dro jeg bort, men tomhendt har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har latt det gå meg ille?
Slik vendte Noomi tilbake, og med henne hennes svigerdatter, moabittkvinnen Rut, hun som var vendt tilbake fra Moabs marker; og de kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.