Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, Tiberiassjøen.
Og en stor folkemengde fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde på de syke.
Men Jesus gikk opp i fjellet, og der satt han med disiplene sine.
Nå var påsken, jødenes høytid, nær.
Da Jesus løftet øynene og så at en stor skare kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan spise?»
Men dette sa han for å sette ham på prøve, for han visste selv hva han skulle gjøre.
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok for dem til at hver av dem kan få et lite stykke.»
En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker, men hva er dette til så mange?
Jesus sa: «La folket sette seg ned.» Det var mye gress på stedet. Så satte mennene seg ned, omkring fem tusen i tallet.
Da tok Jesus brødene, takket og delte dem ut til disiplene, og disiplene til dem som satt der; likeså av småfiskene, så mye de ville ha.
Men da de var blitt mette, sier han til disiplene sine: «Samle sammen stykkene som er til overs, for at ingenting skal gå tapt.»
Da samlet de sammen og fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrødene som var blitt til overs etter dem som hadde spist.
Da folket så det tegnet Jesus gjorde, sa de: «Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.»
Da Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet, han selv alene.
Men da det ble aften, gikk disiplene hans ned til sjøen.
Og de gikk om bord i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
Og sjøen reiste seg, for det blåste en sterk vind.
Da de nå hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær båten, og de ble redde.
Men han sier til dem: «Det er jeg. Frykt ikke!»
Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved landet de var på vei til.
Dagen etter så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen, at det ikke var noen annen båt der enn den ene som disiplene hans hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått i båten sammen med disiplene sine, men at disiplene hans hadde dratt av sted alene.
Men det kom andre båter fra Tiberias, nær stedet der de spiste brødet etter at Herren hadde takket.
Da nå folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de selv i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.
Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: «Rabbi, når kom du hit?»
Jesus svarte dem og sa: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.»
Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som varer til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.
Da sa de til ham: «Hva skal vi gjøre for å utføre Guds gjerninger?»
Jesus svarte og sa til dem: «Dette er Guds gjerning, at dere tror på den han har sendt.»
Da sa de til ham: «Hvilket tegn gjør da du, så vi kan se det og tro deg? Hva utretter du?»
Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.
Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.»
For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
De sa da til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste.
Men jeg har sagt dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.
Alt det som Faderen gir meg, skal komme til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte ut.
For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men viljen til ham som har sendt meg.
Og dette er viljen til Faderen som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag.
Og dette er viljen til ham som sendte meg: at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
Da murret jødene over ham fordi han sa: «Jeg er brødet som kom ned fra himmelen.»
Og de sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?»
Da svarte Jesus og sa til dem: «Ikke murr dere imellom!»
Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.
Det står skrevet i profetene: «Og de skal alle være opplært av Gud.» Hver den som hører fra Faderen og lærer, kommer til meg.
Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, har evig liv.
Jeg er livets brød.
Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.
Dette er det brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal spise av det og ikke dø.
Jeg er det levende brød som kom ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.
Da trettet jødene med hverandre og sa: «Hvordan kan han gi oss sitt kjød å spise?»
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.
For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
Slik den levende Fader har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg.
Dette er brødet som kom ned fra himmelen, ikke slik som fedrene deres spiste mannaen og døde. Den som eter dette brødet, skal leve til evig tid.
Dette sa han mens han underviste i en synagoge i Kapernaum.
Mange av hans disipler sa da de hørte det: «Dette er en hard tale; hvem kan høre på den?»
Men da Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret over dette, sa han til dem: «Tar dere anstøt av dette?»
Hva da om dere ser Menneskesønnen stige opp dit han var før?
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ingenting. De ordene jeg taler til dere, er ånd og er liv.
Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem de var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham.
Og han sa: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av min Far.
Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og vandret ikke lenger med ham.
Da sa Jesus til de tolv: «Dere vil vel ikke også gå bort?»
Da svarte Simon Peter ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.»
Og vi har trodd og erkjent at du er Kristus, den levende Guds Sønn.
Jesus svarte dem: «Har ikke jeg utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel.»
Men han talte om Judas Iskariot, Simons sønn; for det var han som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.