Etter dette var det jødenes høytid, og Jesus dro opp til Jerusalem.
Men i Jerusalem, ved Saueporten, er det en dam som på hebraisk kalles Betesda, og den har fem søyleganger.
I dem lå det en stor mengde syke: blinde, halte, visne, som ventet på vannets bevegelse.
For en engel steg til visse tider ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg uti etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han led av.
Men det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.
Da Jesus så ham ligge der og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: «Vil du bli frisk?»
Den syke svarte ham: «Herre, jeg har ingen til å kaste meg ned i dammen når vannet blir rørt opp; og mens jeg er på vei, stiger en annen ned før meg.»
Jesus sier til ham: «Reis deg, ta båren din og gå!»
Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen.
Da sa jødene til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat; det er ikke tillatt for deg å bære båren.»
Han svarte dem: «Han som gjorde meg frisk, han sa til meg: 'Ta båren din og gå!'»
Da spurte de ham: «Hvem er det mennesket som sa til deg: 'Ta båren din og gå'?»
Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna da det var mye folk på stedet.
Etter dette fant Jesus ham i tempelet og sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal skje deg.»
Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Og derfor forfulgte jødene Jesus og søkte å drepe ham, fordi han gjorde dette på sabbaten.
Men Jesus svarte dem: «Min Far arbeider inntil nå; også jeg arbeider.»
Derfor søkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.
Da svarte Jesus og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre; for det han gjør, det gjør også Sønnen likeså.
For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør, og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.
For slik Faderen reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil.
For Faderen dømmer heller ingen, men har gitt hele dommen til Sønnen,
for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som sendte meg, har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.
Og han ga ham myndighet også til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.
Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst.
Og de skal gå ut: de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.
Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Som jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men viljen til Faderen som har sendt meg.
Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.
Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han vitner om meg, er sant.
Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.
Jeg tar ikke imot vitnesbyrd fra noe menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst.
Han var den brennende og skinnende lampen, men dere ville for en stund fryde dere i hans lys.
Men jeg har et vitnesbyrd som er større enn Johannes'. For de gjerningene som Faderen har gitt meg å fullføre, selve disse gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.
Og Faderen som sendte meg, han har selv vitnet om meg. Dere har aldri hørt hans røst eller sett hans skikkelse.
Og hans ord har dere ikke boende i dere, for den han har sendt, ham tror dere ikke.
Dere gransker skriftene, for dere mener at dere i dem har evig liv, og det er de som vitner om meg.
Og dere vil ikke komme til meg for at dere kan ha liv.
Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.
Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har kjærligheten til Gud i dere selv.
Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Om en annen kommer i sitt eget navn, ham vil dere ta imot.
Hvordan kan dere tro, dere som tar imot ære fra hverandre, og den æren som er fra den eneste Gud, søker dere ikke?
Tenk ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses, han som dere har satt deres håp til.
For hadde dere trodd Moses, da hadde dere trodd meg, for han skrev om meg.
Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan skal dere da tro mine ord?