Da svarte Job og sa:
Hvor du har hjulpet den maktesløse! Hvor du har reddet den kraftløse arm!
Hvor du har rådet den som mangler visdom, og hvilken overflod av innsikt du har vist!
Hvem har du talt ord til, og hvis pust har gått ut fra deg?
Skyggene skjelver under vannene, og de som bor i dem.
Nakent ligger dødsriket for ham, og avgrunnen er uten dekke.
Han breder norden ut over det tomme, han henger jorden på intet.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyen brister ikke under dem.
Han dekker til tronens åsyn og breder sin sky over den.
Han har risset en sirkel over vannenes overflate, der lyset grenser til mørket.
Himmelens søyler skjelver og forferdes over hans irettesettelse.
Ved sin kraft opprører han havet, og med sin forstand knuser han Rahab.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennomborer den flyktende slangen.
Se, dette er bare utkantene av hans veier; hvor svak er ikke hviskingen vi hører om ham! Men hans veldes torden, hvem kan forstå den?