Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er mine føtters skammel. Hva slags hus vil dere bygge meg, og hva slags sted er mitt hvilested?
Alt dette har min hånd gjort, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men til denne vil jeg se: til den elendige og den som har en sønderknust ånd og som skjelver for mitt ord.
Den som slakter en okse, er som den som dreper et menneske; den som ofrer et lam, er som den som bryter nakken på en hund; den som bærer fram et grødeoffer, er som den som ofrer svineblod; den som brenner røkelse, er som den som velsigner en avgud. Ja, de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter.
Så vil også jeg velge deres plager, og det de frykter, vil jeg føre over dem. For jeg ropte, men ingen svarte; jeg talte, men de hørte ikke. De gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord! Deres brødre som hater dere og utstøter dere for mitt navns skyld, sier: «La Herren vise sin herlighet, så vi kan se deres glede!» Men de skal bli til skamme.
En lyd av larm fra byen, en røst fra tempelet, Herrens røst som gir sine fiender gjengjeld!
Før hun kommer i barnsnød, har hun født; før veene kommer over henne, har hun født en gutt.
Hvem har hørt slikt? Hvem har sett noe lignende? Kan et land bli født på én dag, eller kan et folk fødes på én gang? For så snart Sion fikk rier, fødte hun sine sønner.
Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Eller skulle jeg, som lar føde, lukke det igjen? sier din Gud.
Gled dere med Jerusalem og juble over henne, alle dere som elsker henne! Fryd dere med henne i stor glede, alle dere som sørger over henne!
For at dere skal die og bli mette av hennes trøstende bryst, for at dere skal suge og fryde dere over overfloden av hennes herlighet.
For så sier Herren: Se, jeg leder fred til henne som en elv, og folkenes herlighet som en flommende bekk. Dere skal die, på hoften skal dere bæres, og på knærne skal dere kjærtegnes.
Som en mann som trøstes av sin mor, slik vil jeg trøste dere; og i Jerusalem skal dere bli trøstet.
Dere skal se det, og hjertet deres skal fryde seg; benene deres skal spire som gresset. Herrens hånd skal bli kjent for hans tjenere, og han skal vise harme mot sine fiender.
For se, Herren kommer i ild, og hans vogner er som en stormvind, for å gjengjelde med sin brennende vrede og sin refsing med ildsluer.
For med ild og med sitt sverd skal Herren holde dom over alt kjød, og mange er Herrens slagne.
De som helliger og renser seg for hagene, etter en som er i midten, de som spiser svinekjøtt, avskyelige ting og mus, de skal gå til grunne sammen, sier Herren.
Jeg kjenner deres gjerninger og deres tanker. Tiden kommer da jeg skal samle alle folkeslag og tungemål, og de skal komme og se min herlighet.
Jeg vil sette et tegn blant dem og sende noen av de overlevende fra dem til folkeslagene: til Tarsis, Pul og Lud, de som spenner buen, til Tubal og Javan, til de fjerne kystlandene som ikke har hørt ryktet om meg og ikke har sett min herlighet. Og de skal kunngjøre min herlighet blant folkeslagene.
Og de skal bringe alle brødrene deres fra alle folkeslagene som en offergave til Herren, på hester og i vogner, i bærestoler, på muldyr og dromedarer, til mitt hellige fjell, Jerusalem, sier Herren, slik Israels barn bringer offergaven i et rent kar til Herrens hus.
Og også av dem vil jeg ta noen til prester, til levitter, sier Herren.
For liksom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir stående for mitt åsyn, sier Herren, slik skal deres ætt og deres navn bli stående.
Og det skal skje: Fra nymåne til nymåne, og fra sabbat til sabbat, skal alt kjød komme for å tilbe for mitt åsyn, sier Herren.
Og de skal gå ut og se på likene av de mennene som gjorde opprør mot meg; for deres mark skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød.