Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte, jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Her er jeg, her er jeg!» til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.
Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, som går den veien som ikke er god, etter sine egne tanker.
Folket som alltid provoserer meg til vrede like for mitt ansikt, som ofrer i hagene og brenner røkelse på teglsteinene.
De som sitter i gravene og overnatter på skjulte steder, de som spiser svinekjøtt og har uren suppe i karene sine.
De som sier: «Hold deg unna, kom meg ikke nær, for jeg er hellig for deg!» Disse er røyk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie før jeg har gjengjeldt, ja, gjengjeldt i deres fang.
Deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger til sammen, sier Herren, de som brente røkelse på fjellene og hånte meg på haugene; jeg vil først måle opp deres gjerning i deres fang.
Så sier Herren: Liksom når man finner den nye vinen i drueklasen og sier: «Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den», slik vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld, så jeg ikke ødelegger alt.
Jeg vil føre fram en ætt fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve dem, og mine tjenere skal bo der.
Og Saron skal bli til beitemark for småfe, og Akors dal til hvilested for storfe, for mitt folk som søker meg.
Men dere som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, som dekker bord for Gad og fyller beger med blandet vin for Meni,
jeg vil tilmåle dere til sverdet, og dere skal alle bøye kne for å slaktes; for jeg kalte og dere svarte ikke, jeg talte og dere hørte ikke. Dere gjorde det som var ondt i mine øyne, og det jeg ikke hadde behag i, valgte dere.
Derfor sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal hungre; se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme.
Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og hyle av en sønderbrutt ånd.
Og dere skal etterlate deres navn til en ed for mine utvalgte, og Herren Gud skal drepe deg; men sine tjenere skal han kalle med et annet navn.
Den som velsigner seg på jorden, skal velsigne seg ved sannhetens Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved sannhetens Gud; for de tidligere trengslene er glemt, og de er skjult for mine øyne.
For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. De tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet.
Men fryd dere og juble til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til fryd.
Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg over mitt folk. Aldri mer skal lyden av gråt eller lyden av klagerop høres der.
Der skal det ikke lenger være noe spedbarn som bare lever noen dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dager. For den unge skal dø hundre år gammel, og synderen som blir hundre år, skal være forbannet.
De skal bygge hus og bo i dem, de skal plante vingårder og spise frukten av dem.
De skal ikke bygge og en annen bo, de skal ikke plante og en annen ete; for som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv slite ut sine henders verk.
De skal ikke streve forgjeves og ikke føde barn til brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og deres avkom skal være med dem.
Og det skal skje: Før de roper, skal jeg svare; mens de ennå taler, skal jeg høre.
Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og slangen skal ha støv til føde. De skal ikke gjøre ondt og ikke ødelegge på hele mitt hellige fjell, sier Herren.