Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som dannet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og luen skal ikke brenne deg.
For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i ditt sted.
Fordi du er dyrebar i mine øyne, er du høyt æret, og jeg elsker deg; derfor gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag for ditt liv.
Frykt ikke, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg bringe din ætt, og fra vest vil jeg samle deg.
Jeg vil si til nord: «Gi!» og til sør: «Hold ikke tilbake!» Bring mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende.
Alle som kalles ved mitt navn, og som jeg har skapt til min herlighet, dem har jeg formet, ja, gjort.
Før fram et blindt folk som har øyne, og døve som har ører!
La alle folkeslag samles, og la folkene komme sammen! Hvem blant dem kan kunngjøre dette og la oss høre om de tidligere ting? La dem føre fram sine vitner, så de kan få rett; la dem høre og si: «Det er sannhet!»
Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Han. Før meg ble ingen gud formet, og etter meg skal ingen være.
Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser.
Jeg har forkynt og frelst og kunngjort, og det var ingen fremmed gud blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
Også fra dag ble til, er jeg Han; ingen kan berge ut av min hånd. Jeg handler, og hvem kan gjøre det ugjort?
Så sier Herren, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt til Babel, og jeg fører alle flyktningene ned, og kaldeerne på skipene de jublet over.
Jeg, Herren, er deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
Så sier Herren, han som gjør vei i havet og sti i mektige vann,
han som fører ut vogner og hester, hær og krigsmakt; sammen ligger de, de reiser seg ikke; de er slukket, som en veke har de sluknet.
Kom ikke i hu de forrige ting, og gi ikke akt på det som var før.
Se, jeg gjør noe nytt! Nå spirer det fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg legger vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.
Markens ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser, for jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, for å gi drikke til mitt folk, mine utvalgte.
Dette folket, som jeg har formet for meg, skal forkynne min pris.
Men meg har du ikke påkalt, Jakob, for du har gått trett av meg, Israel.
Du brakte meg ikke brennofferlam, og du æret meg ikke med dine slaktoffer. Jeg tynget deg ikke med grødeoffer, og jeg trettet deg ikke ut med røkelse.
Du kjøpte ikke kalmus til meg for sølv, og med fettet fra dine slaktoffer har du ikke mettet meg. Du har bare bebyrdet meg med dine synder og voldt meg møye med dine misgjerninger.
Jeg, jeg er den som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og dine synder vil jeg ikke minnes.
Minn meg, la oss gå til doms sammen! Legg fram din sak, så du kan få rett.
Din første far syndet, og dine talsmenn forbrøt seg mot meg.
Så vanhelliget jeg helligdommens fyrster, og jeg overga Jakob til bann og Israel til spott.