Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre rett ut til folkeslagene.
Han skal ikke rope og ikke heve røsten, og han skal ikke la sin røst høres på gaten.
Et knekket rør skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slukke; i sannhet skal han føre retten ut.
Han skal ikke svekkes og ikke knekkes før han har satt retten på jorden, og på hans lov venter øyene.
Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden og dens grøde, som gir ånde til folket på den og ånd til dem som ferdes på den:
Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og vil ta deg ved hånden; jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene,
for å åpne blinde øyne, føre fangen ut av fengselet, dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.
Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til en annen, og min lovprisning ikke til utskårne bilder.
Se, de første ting er kommet, og nye ting forkynner jeg; før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.
Syng for Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, dere som farer på havet og alt som fyller det, dere øyer og de som bor på dem.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope ut.
De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øyene.
Herren drar ut som en kjempe, som en stridsmann vekker han sin brennende iver; han roper, ja, han skriker ut; mot sine fiender viser han sin overmakt.
Jeg har tiet fra eldgammel tid, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå vil jeg skrike som en fødende kvinne, jeg vil stønne og snappe etter luft på én gang.
Jeg vil legge fjell og hauger øde og tørke ut alt deres gress. Elver vil jeg gjøre til øyer, og sjøer vil jeg tørke ut.
Jeg vil føre blinde på en vei de ikke kjenner, på stier de ikke kjenner vil jeg lede dem. Jeg vil gjøre mørket foran dem til lys og det krokete til sletteland. Dette er de tingene jeg vil gjøre, og jeg vil ikke forlate dem.
Vike tilbake og bli dypt til skamme skal de som stoler på utskårne bilder, de som sier til støpte bilder: «Dere er våre guder.»
Dere døve, hør! Og dere blinde, se opp for å se!
Hvem er blind, om ikke min tjener, og døv som mitt sendebud, som jeg sender? Hvem er blind som den fortrolige, og blind som Herrens tjener?
Du har sett mye, men du tar ikke vare på det; han har åpne ører, men han hører ikke.
For sin rettferdighets skyld fant Herren behag i å gjøre loven stor og herlig.
Men dette er et plyndret og herjet folk; alle er de fanget i huler og skjult i fangehus. De er blitt til bytte, og ingen redder dem; til rov, og ingen sier: «Gi tilbake!»
Hvem av dere vil lytte til dette, gi akt og høre i tiden som kommer?
Hvem ga Jakob til plyndring og Israel til ransmenn? Var det ikke Herren, han som vi har syndet mot? De ville ikke vandre på hans veier, og de hørte ikke på hans lov.
Så utøste han over ham sin brennende vrede og krigens velde. Den satte ham i brann fra alle kanter, men han forsto det ikke; den brente ham, men han la det ikke på hjertet.