Ve, du land med surrende vinger bortenfor elvene i Kusj!
Du som sender sendebud over havet, i båter av papyrus på vannflaten: Gå, dere raske sendebud, til et høyreist og glinsende folk, til et folk som er fryktet vidt omkring, et folk som måler og tråkker ned, hvis land elvene har skåret igjennom.
Alle dere som bor i verden, og dere som bor på jorden: Når et banner løftes på fjellene, skal dere se; og når det blåses i horn, skal dere høre.
For så sa Herren til meg: Jeg vil være stille og skue fra min bolig, lik klar hete i sollys, lik en duggsky i høstetidens hete.
For før høsten, når blomstringen er over og blomsten blir til en modnende drue, da skjærer han av kvistene med beskjæringskniver, og rankene fjerner han og hugger bort.
De skal overlates sammen til fjellenes rovfugler og til landets dyr; rovfuglene skal tilbringe sommeren på dem, og alle landets dyr skal overvintre på dem.
På den tid skal det bringes gaver til hærskarenes Herre fra et høyreist og glinsende folk, og fra et folk som er fryktet vidt omkring, et folk som måler og tråkker ned, hvis land elvene har skåret igjennom – til stedet for navnet til hærskarenes Herre, til Sions berg.