Utsagn om Damaskus. Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli til en fallen ruinhaug.
Aroers byer blir forlatt; de skal tilhøre hjorder, der skal de ligge, og ingen skal skremme dem.
Det skal være slutt med festningen i Efraim og med kongedømmet i Damaskus; og resten av Aram skal bli som Israels barns herlighet, sier hærskarenes Herre.
Og det skal skje på den dagen: Jakobs herlighet skal bli ringe, og hans fete kjød skal tæres bort.
Det skal bli som når en høster samler det stående kornet og armen hans skjærer aksene; det skal bli som når man sanker aks i Refa'im-dalen.
En etterhøst skal bli igjen der, som når man slår ned oliven: to, tre bær øverst i toppen, fire, fem på grenene av det fruktbare treet, sier Herren, Israels Gud.
På den dagen skal mennesket se hen til sin Skaper, og hans øyne skal skue mot Israels Hellige.
Han skal ikke vende blikket mot altrene, sine henders verk, og ikke se på det hans fingre har laget, verken asjerastolpene eller solstøttene.
På den dagen skal hans faste byer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppene, de som ble forlatt for Israels barns skyld, og det skal bli en ødemark.
For du glemte din frelses Gud, og din styrkes klippe kom du ikke i hu. Derfor planter du yndige plantinger og setter fremmede skudd.
På den dagen du planter, får du det til å vokse, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir til en haug på sykdommens dag, og smerten er uhelbredelig.
Ve! Bruset av mange folk, de bruser som havet bruser! Og drønnet av folkeslag, de drønner som veldige vann drønner!
Folkeslagene bruser som bruset av mange vann; men han truer dem, og de flykter langt bort. De jages som agner på fjellene for vinden, og som en støvvirvel for stormen.
Ved aftens tid, se, da er det redsel; før morgenen er de borte. Dette er våre plyndreres del og lodden til våre ranere.