Sett hornet for din munn! Som en ørn over Herrens hus! For de har brutt min pakt og gjort opprør mot min lov.
Til meg roper de: «Min Gud! Vi, Israel, kjenner deg!»
Israel har forkastet det gode; fienden skal forfølge ham.
De har innsatt konger, men ikke fra meg; de har utnevnt fyrster uten at jeg visste om det. Av sitt sølv og gull har de laget seg avguder, så de skal bli utryddet.
Han har forkastet din kalv, Samaria! Min vrede brenner mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til renhet?
For fra Israel er den; en håndverker laget den, og den er ikke Gud. Ja, til splinter skal Samarias kalv bli.
For vind sår de, og storm skal de høste. Det stående kornet har ingen aks, veksten gir ikke mel; og om den likevel skulle gi noe, skal fremmede sluke den.
Israel er oppslukt; nå er de blant folkene som et kar ingen har glede av.
For de dro opp til Assur, lik et enslig villesel; Efraim har leid seg elskere.
Selv om de tinger blant folkene, vil jeg nå samle dem; de skal begynne å minke under storkongens byrde.
For Efraim har reist mange altere for å synde; de er blitt ham til altere til synd.
Om jeg skriver mine lover for ham i titusentall, blir de regnet som noe fremmed.
Mine offergaver ofrer de som kjøtt og spiser det; Herren har ikke behag i dem. Nå vil han minnes deres misgjerning og hjemsøke dem for deres synder; de skal vende tilbake til Egypt.
Israel glemte sin skaper og bygde palasser, og Juda bygde mange befestede byer. Men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære borgene der.