Da falt Josef ned over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
Og Josef befalte sine tjenere, legene, å balsamere sin far; og legene balsamerte Israel.
Førti dager gikk med til dette, for så mange dager tar balsameringen. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
Da sørgedagene over ham var omme, talte Josef til Faraos husfolk og sa: «Dersom jeg har funnet nåde i deres øyne, så tal i Faraos ører og si:
Min far tok meg i ed og sa: «Se, jeg dør. I min grav som jeg gravde for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg.» La meg nå få dra opp og begrave min far, og så vende tilbake.»
Og Farao sa: «Dra opp og begrav din far, slik han tok deg i ed.»
Så dro Josef opp for å begrave sin far, og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egypts land dro opp med ham.
Og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare småbarna sine og småfeet og storfeet sitt lot de bli igjen i landet Gosen.
Og både vogner og ryttere dro opp med ham, så følget ble svært stort.
Da de kom til Goren-Haatad, som ligger på den andre siden av Jordan, holdt de der en stor og meget tung klage, og han holdt sørgetid for sin far i sju dager.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sorgen i Goren-Haatad, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Og sønnene hans gjorde med ham slik som han hadde pålagt dem.
Hans sønner bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den marken som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendomsgravsted, østenfor Mamre.
Etter å ha begravet sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: «Tenk om Josef bærer nag til oss og fullt ut gjengjelder oss alt det onde vi gjorde mot ham!»
Så sendte de bud til Josef og sa: «Din far befalte før sin død og sa:
Slik skal dere si til Josef: «Å, tilgi nå dine brødres misgjerning og deres synd, for de gjorde ondt mot deg.» Og nå, tilgi misgjerningen til din fars Guds tjenere!» Og Josef gråt da de talte til ham.
Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! For er jeg vel i Guds sted?
Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre som på denne dag: å holde et stort folk i live.
Så vær nå ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Og han trøstet dem og talte til deres hjerte.
Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars hus, og Josef levde hundre og ti år.
Og Josef så Efraims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
Og Josef sa til sine brødre: «Jeg dør, men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han tilsvor Abraham, Isak og Jakob.»
Og Josef tok Israels sønner i ed og sa: «Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere føre mine bein opp herfra.»
Og Josef døde, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.