Da kalte Jakob sine sønner til seg og sa: Samle dere, så vil jeg forkynne for dere det som skal hende dere i de siste dager.
Samle dere og hør, Jakobs sønner, og lytt til Israel, deres far!
Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min manndoms førstegrøde, fremst i verdighet og fremst i styrke.
Du bruser over som vannet, du skal ikke ha noe fortrinn. For du steg opp på din fars leie; da vanhelliget du det – i min seng steg han opp.
Simeon og Levi er brødre, deres sverd er voldsredskaper.
La ikke min sjel komme inn i deres råd, la ikke min ære forene seg med deres forsamling! For i sin vrede drepte de menn, og i sin egenrådighet skamskar de okser.
Forbannet være deres vrede, for den er voldsom, og deres harme, for den er hard! Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel.
Juda, deg skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for deg skal din fars sønner bøye seg.
En løveunge er Juda! Fra rov har du steget opp, min sønn. Han bøyer seg, han legger seg ned som en løve, og som en løvinne – hvem vekker ham?
Septer skal ikke vike fra Juda, og ikke herskerstav fra hans føtter, inntil Sjilo kommer, og ham skal folkene lyde.
Han binder sitt unge esel til vinstokken, og sin eselhoppes fole til den edle ranken. Han vasker sin kjortel i vin og sin kappe i drueblod.
Øynene hans er mørke av vin, og tennene hvite av melk.
Sebulon skal bo ved havets strand, ved stranden der skipene legger til, og hans side vender mot Sidon.
Jissakar er et sterkbygd esel som ligger mellom kveene.
Han så at hvilen var god, og at landet var fagert. Da bøyde han skulderen for å bære, og ble en tvangsarbeider.
Dan skal dømme sitt folk som en av Israels stammer.
Dan skal være en slange på veien, en hoggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover.
På din frelse venter jeg, Herre.
Gad – en krigerflokk angriper ham, men han angriper dem i hælene.
Fra Asjer kommer hans fete mat, og han skal gi lekre retter for en konge.
Naftali er en hind som er sluppet fri; han gir skjønne ord.
Et fruktbart skudd er Josef, et fruktbart skudd ved kilden; grenene strekker seg over muren.
Bueskytterne forbitret ham, de skjøt på ham og la ham for hat.
Men hans bue sto fast, og hans henders armer var smidige, ved hendene til Jakobs Mektige – derfra kommer hyrden, Israels stein.
Fra din fars Gud – han skal hjelpe deg, og fra Den Allmektige – han skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet som ligger der nede, med velsignelser fra bryst og morsliv.
Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, helt til de evige høyders grense. De skal komme over Josefs hode, over issen til ham som er fyrste blant sine brødre.
Benjamin er en ulv som river; om morgenen eter han rov, og om aftenen deler han bytte.
Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet, og dette var det deres far talte til dem, og han velsignet dem; hver enkelt velsignet han med den velsignelsen som hørte ham til.
Han befalte dem og sa til dem: «Jeg samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark, —
i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre i Kanaans land, den marken som Abraham kjøpte av hetitten Efron til eiendomsgravsted.
Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea.
Marken og hulen som er i den, ble kjøpt fra Hets sønner.»
Da Jakob var ferdig med å gi sine sønner pålegg, trakk han føttene opp i sengen, utåndet og ble samlet til sitt folk.