Da kunne ikke Josef lenger beherske seg overfor alle dem som sto omkring ham, og han ropte: «La alle gå ut fra meg!» Og det var ingen som sto sammen med ham da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.
Og han gråt så høyt at egypterne hørte det, og Faraos hus hørte det.
Og Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef! Lever min far ennå?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de var forferdet foran ham.
Da sa Josef til brødrene sine: «Kom hit til meg!» Og de kom nærmere. Da sa han: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
Men nå, vær ikke bedrøvet, og vær ikke harme på dere selv fordi dere solgte meg hit; for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
For i to år har hungersnøden vært i landet, og det er enda fem år der det verken blir pløying eller innhøsting.
Men Gud sendte meg foran dere for å bevare en rest for dere på jorden, og for å holde dere i live til en stor frelse.
Og nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud; og han satte meg til far for Farao og til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egypts land.
Skynd dere og dra opp til min far, og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke!
Du skal bo i landet Gosen og være nær meg, du og dine sønner og dine sønnesønner, ditt småfe og ditt storfe og alt det du har.
Jeg vil sørge for deg der, for det er ennå fem år med hungersnød, så du ikke skal bli utarmet, du og ditt hus og alt som hører deg til.
Se, deres øyne og min bror Benjamins øyne ser at det er min munn som taler til dere.
Fortell min far om all min herlighet i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere og før min far hit ned.
Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt på halsen hans.
Han kysset alle sine brødre og gråt over dem. Deretter talte brødrene hans med ham.
Og ryktet ble hørt i Faraos hus: «Josefs brødre er kommet», og det var godt i Faraos øyne og i hans tjeneres øyne.
Og Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Gjør dette: Less på dyrene deres, dra av sted og kom til Kanaans land.»
Ta faren deres og familiene deres og kom til meg, så vil jeg gi dere det beste i Egypts land, og dere skal spise av landets fedme.
Og du har fått denne befalingen: Gjør dette: Ta med dere vogner fra Egypts land til barna og konene deres, hent faren deres og kom.
Og bry dere ikke om eiendelene deres, for det beste i hele Egypts land skal være deres.
Og Israels sønner gjorde så. Josef ga dem vogner etter Faraos befaling, og ga dem niste med på veien.
Han ga dem alle hver sitt klesskift, men Benjamin ga han tre hundre sjekel sølv og fem klesskift.
Og til sin far sendte han dette: ti esler som bar av det beste fra Egypt, og ti eselhopper som bar korn, brød og mat til faren på reisen.
Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Og han sa til dem: «Krangle ikke på veien!»
Så dro de opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, sin far.
Og de fortalte ham: «Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypts land.» Men hans hjerte stivnet, for han trodde dem ikke.
Så fortalte de ham alle Josefs ord som han hadde talt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham. Da livnet deres far Jakobs ånd til.
Og Israel sa: «Det er nok! Josef, sønnen min, lever ennå! Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»