Så la Jakob i vei og dro til Østens barns land.
Da så han, og se, det var en brønn på marken, og se, der lå tre saueflokker ved den. For fra den brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.
Der samlet alle flokkene seg, og de veltet steinen bort fra brønnens åpning og vannet småfeet. Så la de steinen tilbake på sin plass over brønnens åpning.
Jakob sa til dem: «Mine brødre, hvor er dere fra?» De sa: «Vi er fra Harran.»
Så sa han til dem: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» De svarte: «Vi kjenner ham.»
Han spurte dem: «Står det vel til med ham?» De svarte: «Det står vel til. Og se, Rakel, datteren hans, kommer med småfeet.»
Da sa han: «Se, det er ennå høy dag, det er ikke tid til å samle buskapen. Vann småfeet og gå og gjet!»
De sa: «Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da vanner vi småfeet.»
Mens han ennå talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe, for det var hun som gjette.
Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, sin mors bror, og småfeet til Laban, sin mors bror, gikk Jakob fram og veltet steinen fra brønnens åpning og vannet småfeet til Laban, sin mors bror.
Og Jakob kysset Rakel, løftet sin røst og gråt.
Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn av Rebekka. Da løp hun og fortalte det til sin far.
Da Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte, omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i huset sitt. Og han fortalte Laban alt dette.
Da sa Laban til ham: «Sannelig, du er mitt bein og mitt kjød!» Og han ble hos ham en måneds tid.
Da sa Laban til Jakob: «Skulle du tjene meg for intet fordi du er min bror? Si meg hva du vil ha i lønn!»
Og Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
Leas øyne var matte, men Rakel var vakker av skikkelse og vakker å se til.
Og Jakob elsket Rakel og sa: «Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, din yngste datter.»
Laban sa: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg!»
Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og de var i hans øyne som noen få dager, fordi han elsket henne.
Da sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gå inn til henne.»
Da samlet Laban alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.
Om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.
Og Laban ga sin slavekvinne Silpa til sin datter Lea som slavekvinne.
Men om morgenen, se, da var det Lea! Da sa han til Laban: «Hva er dette du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?»
Laban sa: «Det gjøres ikke slik her hos oss, å gi den yngste før den eldste.»
Fullfør denne uken, så skal også hun bli gitt deg for det arbeidet du skal utføre hos meg i sju år til.
Og Jakob gjorde så, og fullførte denne uken. Da ga han ham sin datter Rakel til kone.
Og Laban ga sin slavekvinne Bilha til sin datter Rakel som slavekvinne.
Så gikk han også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han tjente hos ham i enda sju år.
Da Herren så at Lea var tilsidesatt, åpnet han morslivet hennes; men Rakel var ufruktbar.
Og Lea ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: «Herren har sett min nød; nå vil mannen min elske meg.»
Hun ble med barn igjen og fødte en sønn. Da sa hun: «Herren har hørt at jeg er tilsidesatt, og han har gitt meg også denne.» Og hun kalte ham Simeon.
Og hun ble med barn igjen og fødte en sønn, og hun sa: «Nå denne gangen vil min mann knytte seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor kalte han ham Levi.
Hun ble med barn igjen og fødte en sønn. Da sa hun: «Denne gangen vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda. Så holdt hun opp med å føde.